Luxembourg 10. desember 2007

Jeg sitter her og sliter med å forstå hva de gjør med meg i Oslo, hvor de forsøker å få det til å se ut som at jeg har presset og manipulert familien Riis til det ene og det andre, og så kommer jeg til å tenke på den gang da spørsmålet om Einar og Amelia ville anke byrettsdommen av 28. februar 2001. Aabø-Evensen var av en eller annen grunn helt ifra seg bare ved tanken.

I dag ser jeg jo det hele i et annet lys, hvor det blir mer og mer klart at Aabø-Evensen nok hadde en avtale bak ryggen på ekteparet om at saken skulle løses med ett eller annet beløp, og så skjærer det hele seg som følge av at Aabø-Evensen ikke har kontroll over Einar, og hva han vil. Mange ganger da Aabø-Evensen hentet meg på Hasle for å dra til Riis, spurte han meg i bilen, opp igjen og opp igjen: Hva tror du Einar vil gjøre? Vil han anke eller ikke? Han var altså helt ifra seg, som om han hadde inngått en avtale bakenfor, som han bare måtte holde, ellers ville det gå ut over ham selv. Vel.

Aabø-Evensen mener i hvert fall nå at Einar Riis var mentalt svekket, ute av stand til å ta fornuftige beslutninger, fra omtrent 1997 og fremover.

Denne påstanden legges til grunn som sann, og som grunnlag for deretter å kunne si at jeg har manipulert Einar og Amelia.

Aabø-Evensen har glemt at han og KPMG Law Advokatfirma DA truet og presset familien Riis alt det de var gode for like etter at dommen hadde falt mot Staten i den s.k. Skiftesaken 28. februar 2001.

I den forbindelse produserte KPMG Law DA og han en erklæring som de ville tvinge Amelia, Einar og meg til å signere. I erklæringen står det i alminnelig Aabø-Evensen-stil at erklæringen er signert frivillig uten noen form for press, se under pkt 5. i erklæringen. KPMG Law og Aabø-Evensen tvinger meg til og med til å signer på at de er ved sine fulle fem på det tidspunktet. Det som er helt vannvittig i denne saken mot meg, hvor Aabø-Evensen nå påstår at jeg var klar over at Einar var mentalt syk, er at de den gang forsøkte å få meg til å erklære det motsatte; at Einar og Amelia er friske. Se siste side av erklæringen.

Med denne erklæringen forteller KPMG Law og Aabø-Evensen for øvrig at alle andre erklæringer som han og firmaet utsteder og får underskrifter på, normalt er gjort under trusler og press, men altså ikke akkurat denne.

Det er som jeg alltid har sagt. Når du møter en person og han hilser med sitt navn og utbryter: ”…og meg nå du stole på”, så bør du absolutt passe deg. Normalt er han altså ikke til å stole på, men akkurat denne gangen er han det, mener nå han, da.

For øvrig er det meget oppsiktsvekkende at Aabø-Evensen legger ordene i munnen på både Einar og Amelia når han får dem til å erklære at det er fullt ut i stand til å forstå konsekvensene av egne handlinger. Med dette konkluderer han og selskapet nemlig at Einar er mentalt frisk! Det var kanskje ikke så lurt å si i og med at han nå forsøker å fortelle dommerne i Oslo tingrett at Einar var helt på jordet, mentalt syk med Konspiratorisk lidelse og det hele.

Og til sist: Det er virkelig trist å se Amelia og hennes barn, sammen med denne kriminelle advokaten, krenke sin manns og sin fars minne, jf strl §252. Hva er det som får dem til å gå så langt?

I stevningen mot meg påstår disse at Einar tvang eller manipulerte Amelia til en rekke handlinger. På side 2 i denne erklæringen vil derimot deres advokat at jeg skal bekrefte at Einar ikke tvang Amelia.

Jeg tror vi har mer enn nok informasjon til å konkludere med at disse dommerne som har akseptert Aabø-Evensens fremstilling må være svært syke eller under særdeles sterkt press.

Men altså, verst av alt: Aabø-Evensen og KPMG Law ber meg om å erklære at Amelia og Einar er friske! Nå hevder Aabø-Evensen derimot at jeg visste at de var syke, svært syke.

hjb