Herman J Berge
665, rue de Neudorf
L-2220
Phone : +352 43 12 65
Fax : +352 26 43 12 11
H.M. Kong Harald V Luxembourg
15. februar 2008
Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Slott
0010 Oslo
Att : H.M.
Kong Harald V
Re : Anmeldelse Christian
Bruusgaard; Falsk anklage, utpresning, straffbar trussel
Case # :
Your reference :
Our reference :
Posting by : Faks og alm. post
Your fax # : +47 22 04 87 90
Numbers of pages : 11
Attachment : Tilsynsrådets brev av 4. februar 2008; Brev av
15. februar 2008 til
Tilsynsrådet
Copy :
ANMELDELSE
Jeg viser til anmeldelse av 30. oktober 2007.
I
medhold av strpl §64, første ledd, første pkt, begjærer jeg herved styreleder i
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, advokat Christian Bruusgaard, Arnebråtv. 23
C, 0376 Oslo, tiltalt og straffet for
overtredelse av:
Strl §168 – Falsk anklage
Ved
at anmeldte ved falsk anklage eller mot bedre viten på annen måte har søkt å
pådra undertegnede en siktelse og fellelse for straffbar handling.
Strl §266, første ledd –
utpresning
Ved
at anmeldte i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved
rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd har søkt å tvinge
undertegnede til en handling som volder tap eller fare for tap.
Strl §266, annet ledd -
utpresning
Ved
at anmeldte i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning
rettsstridig har søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling som volder
tap eller fare for tap for ham, ved å true med anklage eller anmeldelse for noe
straffbart, eller med framsettelse av ærekrenkende beskyldning eller skadelig
opplysninger.
Strl §222, første ledd –
Trusler
Ved
at anmeldte gjennom rettsstridig adferd eller ved å true med sådan har søkt å
tvinge undertegnede til å foreta en handling. Handlingen er foretatt under
skjerpende omstendigheter, jf strl §232. Forbrytelsen er forsettlig, og har
pågått over tid og under særdeles skjerpende omstendigheter, uprovosert av flere
i fellesskap, motivert av diskriminerende holdninger, og har klare kjennetegn
på psykisk tortur.
Strl §222, annet ledd –
Trusler
Ved
at anmeldte gjennom å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar
handling eller med fremsettelse av en ærekrenkende beskyldning rettsstridig har
søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling.
Strl §231
Ved
at anmeldte bevirker eller medvirker til at undertegnede tilføyes betydelig
skade på legeme eller helbred. Forbrytelsen er forsettlig og bør ses i sammenheng
med det inngåtte straffbare forbund mellom advokatene Aabø-Evensen, Ørbeck
Sørheim m.fl,
Grunnlaget er følgende:
Den
4. februar 2008, i Rådhusgt 23, 3 etg, Oslo (Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet, sekretariatet) – i brevs form – truet rådgiver Irene Aarset
Johansen Herman J Berge, 665, rue de Neudorf, L-2220 Luxembourg, Luxembourg,
med politianmeldelse hvor følgende ble uttalt:
”Dersom
De ikke innen 14 dager har besvart våre spørsmål
tilfredsstillende, vil vi vurdere å politianmelde Dem,
mistenkt for ulovlig rettshjelpvirksomhet.”
I
likhet med styrevedtak av 27. september 2007 i Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet, synes også brevet av 4. februar 2008 å være resultat av et
styrevedtak. Anmeldte synes derfor å være den aktive og således hovedansvarlig
for handlingen. Denne konklusjon støttes for så vidt også av anmeldtes bruk av
advokatfirmaet Thommessens logo, kontormateriale, IT-anlegg, e-mail, og
sekretær i sin virksomhet for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Denne
urettmessige bruken av et advokatfirma sitt navn, rykte, styrke og overmakt er
meget uheldig sett i et generelt lys, idet slike korrespondansemetoder fra et uavhengig tilsynsorgan åpenbart vil bli
oppfattet som forsøk på å skremme og true vedkommende mottaker av korrespondansen
til en ønsket handling. I herværende sak synes dette å ha vært anmeldtes
strategi. Allmennhetens tillit til tilsynsorganet nulles ut når slik virksomhet
blir alminnelig kjent. Korrespondansemetoden anmeldte benytter seg av,
tilkjennegir også en solid arroganse: Jeg gjør det jeg finner mest tjenelig for
min virksomhet, og ingen har noe med
å legge seg opp i det!
Jeg
bor i Luxembourg. Jeg har bodd i Luxembourg i snart 1 ½ år. Jeg driver ingen
rettshjelpsvirksomhet i Norge. Dette faktum er anmeldte kjent med.
Trusselen
som her fremføres i brevs form, fra statens eget kontrollorgan for
advokatvirksomhet, er et skoleeksempel på straffbar trussel, samtidig som det
er et skoleeksempel på hvordan det offentlige og dets ansatte ikke skal opptre.
Dersom
en påtaleberettiget person eller
enhet gjør seg kjent med straffbare forhold hvor man mener de strafferettslige
vilkår er oppfylt, er det opp til denne å ta adekvate skritt – overfor
kompetent påtalemyndighet.
Det
å true med politianmeldelse i et håp om å få tilgang til informasjon (phishing)
- idet man på trusseltidspunktet ikke har informasjon som kan rettferdiggjøre
en politianmeldelse – for derved å søke å få oppfylt et ønske om å kunne få
anmelde en person, hører ikke til de handlinger som norsk rett anerkjenner.
Lovbruddet
må anses å være enn mer alvorlig idet trusselen benyttes for å tiltvinge seg
uttalelse Tilsynsrådet ellers ikke ville hatt adgang/tilgang til.
I
og med at anmeldte neppe er påtaleberettiget, samt at jeg åpenbart ikke faller
inn under anmeldtes kontroll- eller tilsynskompetanse, synes trusselen om
politianmeldelse å være fremmet for å true og skremme meg bort fra søksmålet
mot justisdepartementet i kraft av å ha rettslig interesse i Riis-familiens
krav mot staten, samt å true og skremme meg bort fra mine rettmessige krav i
dødsboet etter Einar Riis i Monaco, samt å få truet og skremt meg så vidt
kraftig at jeg lar være å forfølge de alvorlige mangler jeg i min
korrespondanse med Tilsynsrådet har avdekket og påpekt ved rådets virksomhet,
deriblant i forbindelse med en rekke straffbare handlinger som er påvist og
dokumentert hos advokater som hører innunder Tilsynsrådets kontroll- og
tilsynsvirksomhet, og som Tilsynsrådet ved sine handlinger har bekreftet at
aksepteres. Vi kan her stå overfor krenkelser av strl §276 c,
påvirkningshandel, jf tidligere anmeldelser i komplekset.
Påtalemyndigheten
er tidligere gjort kjent med at advokatene Ole Kristian Aabø-Evensen og Ingjald
Ørbeck Sørheim har inngått straffbart
forbund, jf strl §162 c, med det hovedmål å ta meg. I den anledning kan det
nevnes at Aabø-Evensen har fått iverksatt, gjennomført eller opprettholdt
følgende handlinger i strid med lov, og som samtidig bekrefter det inngåtte
forbund:
Forliksklage til Oslo
forliksråd 20.02.2007: Tvist som springer ut av en skiftesak – eksempelvis tolking av
testament – verken kan eller skal behandles i et forliksråd, jf sl §31, annet
ledd. I medhold av Luganokonvensjonen protokoll nr 1, artikkel 1, var
forliksrådet forpliktet til å avvise saken senest på det tidspunkt jeg ikke
møtte til forliksrådsmegling. Forliksrådet behandlet likevel saken, i strid med
lov. Dette betyr at forliksrådsmedlemmene enten er tilbakestående eller at de
er deltakere i det nevnte straffbare forbund.
Arrestbegjæring i Oslo
byfogdembete 10.04.2007: Begjæringen ble signert av advokat Hugo Rolf Hansen. Rolf Hansen er
ansatt som fullmektig hos advokatfirmaet Aabø-Evensen & co, og har ikke lov til å benytte advokattittelen i
slike sammenhenger, i seg selv en straffbar handling, jf strl §332.
I
begjæringen fremstilles Einar Riis som en sterkt paranoid person som lider av konspiratorisk lidelse. Jeg fremstilles
som om jeg har manipulert Einar til å tro at det var mulig å vinne mot staten.
Einar fremstilles videre som om han har manipulert sin kone til å tro det
samme. Videre går det frem av arrestbegjæringen at jeg ikke har flyttet fra
Norge og at all min formue fremdeles er i Norge, dette i strid med notorisk
faktum som kan kontrolleres i adekvate registrer i Norge og utland og som
advokat/dommer Hanna Tenden i sin kjennelse bekrefter at hun var kjent med.
Advokatfullmektigen har altså løyet for denne dommeren. Men i og med at
dommeren var kjent med forholdene, og i hvert fall etter en enkel
gjennomlesning av saken ville se at saksanlegget ikke hadde noe med
virkeligheten å gjøre og bare var satt i stand for å ta meg, står vi ikke
overfor en løgn men derimot et element i det arbeidet som det straffbare
forbund hadde satt i verk mot meg.
Disse
oppdiktede historiene var eneste mulighet for Hanne Tenden til å kunne avsi
arrestkjennelse. Hadde hun lagt til grunn det faktum hun var kjent med, ville
det ikke eksisterer grunnlag for arrest.
Dommer
Tenden visste at man forventet at kjennelsen skulle holdes hemmelig for meg og
at den samtidig skulle kringkastes i
Visse
vernetingsregler er uttrykkelig forbudt i Luganokonvensjonens art. 3, herunder
de norske vernetingsreglene for formuesgjenstander (bestemmelsen om formuesverneting).
Det
vil si at når en norsk dommer får inn en sak hvor det påstås formuesverneting i
Oslo mot en borger bosatt i en Luganostat (eksempelvis i Luxembourg), så har
den norske dommeren en plikt til å avvise saken, se også Hov s. 54 (rettergang
i sivile saker, annen utg. 1994). Tenden handlet mot bedre viten, da hun ikke
avviste saken, og krenket derved straffeloven §110. Dette betyr at Hanna Tenden
enten er tilbakestående eller at hun er deltakere i det nevnte straffbare
forbund.
Uskifteattest i Asker og
Bærum tingrett 20.07.2006: Asker og Bærum tingrett er kjent med minst fire
sentrale og avgjørende detaljer omkring Einar Riis’ dødsfall og som hver for
seg skulle hindre en utstedelse av uskifteattest: 1) Einar bodde i Monaco på
dødstidspunktet; 2) Einar Riis hadde særeie; 3) Einar avled under mistenkelige
omstendigheter i Sverige, se for øvrig hva som er nevnt nedenfor under pkt:
Dødsfallsprotokoll; 4) Einar Riis hadde et tredje barn, en tredje arving i
Italia.
Disse
faktiske omstendighetene er sorenskriver Kristin Helene Jahre Ramm kjent med. I
strid med loven later hun likevel som om disse omstendighetene ikke eksisterer.
Tar vi bort muligheten for at hun er tilbakestående, sitter en igjen med
handlinger overrenstemmende med medvirkning i straffbart forbund nevnt ovenfor.
Gjennom Ramin-Osmundsen-saken har det for øvrig blitt kjent at Kristin Helene
Jahre Ramm er hemmelig medlem av et ulovlig clandestine nettverk av kvinner som
også har medvirket i Riis-sakene/Berge-sakene, i strid med dl §121 a.
Stevning for Oslo tingrett
30.04.2007:
Saken fra Oslo forliksråd ble rettsstridig reist for Oslo tingrett i mai 2007.
Dommer Ina Strømstad – som antas å være medlem av det ovennevnte ulovlige
clandestine nettverket av kvinner – avviste ikke saken, dette til tross for at
det er en skiftesak som går for Monegaskisk domstol, og til tross for
Luganokonvensjonen Protokoll nr 1, art. 1. Det finnes intet juridisk grunnlag
for at Oslo tingrett skal kunne behandle denne saken. Handlingen er
overrenstemmende med medvirkning i straffbart forbund.
Justisministeren
har gjentatte ganger blitt påminnet og oppfordret til å intervenere slik loven
åpner for, jf dl §37, til ingen nytte. En slik unnlatelse påfører staten
erstatningsansvar, samt at justisministeren selv pådrar seg konstitusjonelt
ansvar.
Videre
kan en merke seg at Dagny Amelia Olsen Riis’ barn står oppført som saksøkere i
stevningen. Det foreligger en utstedt uskifteattest fra Asker og Bærum tingrett
som i seg selv bekrefter at Amelia Riis har overtatt alle Einars rettigheter og
forpliktelser. Barna har da ingen rettigheter, og kan ikke stå som saksøkere i
denne saken. I så fall må de begjære uskifteattesten trukket tilbake, noe de
ikke vil.
For
øvrig: Jeg bor i Luxembourg, ikke i Norge. Etter en alminnelig tolkning av
reglene om verneting, skal et eventuelt krav reises mot meg på det stedet hvor
jeg bor. Dette faktum og dette regelverk – i tillegg til nevnte bestemmelser i
Luganokonvensjonen som for lengst har blitt gjort til norsk lov – har alle
norske dommere og annen norsk myndighet frem til i dag forsettlig ignorert.
Amelia Riis påstår for øvrig i alle rettsdokument at hun bor i Monaco. Hva er
da hensikten med å reise sak i Norge, når jeg kan nås i Luxembourg av en person
som bor i Monaco? De prosessuelle forhold, og den norske administrasjonen av
disse er forbi det absurde, og tegner som sagt et klart bilde av medvirkning
til straffbart forbund. Advokatene som har inngått straffbart forbund, har
gjennom beskyttelse fra Tilsynsrådet fått anledning til å fortsette denne
kriminelle virksomheten.
Etter
dette kan en bare slå fast at rettstilstanden i Norge ikke bare er kaotisk, men
direkte livsfarlig for den alminnelige norske borger.
Avgjørelser i Oslo
tingrett i perioden 1. desember 2007 – til 15. januar 2008
Det
er avsagt en rekke rettslige avgjørelser i Oslo tingrett i ovennevnte periode.
Flere av disse avgjørelsene holdes fremdeles hemmelig for meg, antakelig etter
ordrer fra regjeringsadvokaten og advokat Aabø-Evensen m.fl. til dommerne i
Oslo tingrett. De avgjørelsene som er gjort kjent for meg, og som sedvanlig
ikke er lovlig forkynt, viser klart at Oslo tingrett er infiltrert og at
sorenskriver Geir Engebretsen og tingrettsdommer Ina Elisabeth Strømstad er
betalt, tvunget eller på annen måte oppfordret til å handle som de gjør.
Internasjonale avtaler som Norge har signert og som Norge er forpliktet til å
følge, hindrer slik domstolsvirksomhet som vi likevel her er tilskuere til.
Handlingene og resultatene i Oslo tingrett bekrefter som sagt at tingretten er
infiltrert av et hemmelig nettverk utenfor domstolen: HMK Okkupasjonsberedskap
(tidligere Stay Behind), og at de nevnte advokater og dommere er medlemmer
eller verktøy for dette kriminelle nettverket som under krigen ble etablert av
Sir Charles Hambro og Jens Christian Hauge.
Det
finnes ingen unnskyldning for disse handlingene, ei heller noen juridisk
forklaring. Vi står igjen med to alternativer: Enten er alle dommerne mentalt
syke eller på annen måte tilbakestående, eller så er de blitt betalt eller på
annen måte veiledet til å handle slik
de gjør. Det første alternativet anser jeg etter alminnelige begreper som
utelukket, hvor vi da står igjen med en rekke alvorlige straffbare handlinger
utøvet av hva man da med rette må kunne beskrive som kriminelle dommere.
Dødsfallsprotokoll utstedt
av Asker og Bærum namsfogdkontor: I juni 2006 utstedte namsfogden en rettsstridig
dødsfallsprotokoll på Einar Riis, dette etter instruks fra Asker og Bærum
tingrett. Her fremgår det at Einar bodde i Norge, noe som er notorisk feil og
lett etterprøvbart. Videre går det ikke
frem av dødsfallsprotokollen når han eksakt døde, konkret hvor han døde, hva
han døde av, ingen opplysninger om lege som eventuelt har utstedt
legeerklæring, ingen opplysninger om Einars testament, ingen opplysninger om
hans arvinger, ingen opplysninger om Einars eiendommer eller formue, Intet.
Einar
synes å ha blitt kremert uten at man engang kontakte politiet, slik loven
foreskriver. Det skal også nevnes at Einar synes å ha blitt smuglet inn i Norge
bare timer etter at han døde, hvor han ble bisatt før 72 timer var gått etter
hans død, i strid med et notarialbekreftet ”siste ønske” hvor både han og Dagny
Amelia avtalte at de ikke skulle kremeres dersom årsaken til døden var
unaturlig, noe den åpenbart var i dette tilfellet hvor både Dagny Amelia så vel
som hennes sønn Kenneth Patrizio uttalte at: ”De har drept ham”, noe de
objektivt sett antakelig har helt rett i. Handlingene her signaliserer at
veldig mye er galt.
De
ovenfornevnte punkter er godt kjent for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og
dets leder, anmeldte.
Saksbehandling i
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet: Jeg anmeldte advokat Aabø-Evensen for straffbare
handlinger i sammenheng med hans truende atferd mot sin tidligere fiende, Dagny
Amelia Olsen Riis, handlinger som har påført meg stor skade. Trusselen som
Dagny Amelia Olsen Riis fikk var at dersom hun ikke inngikk forlik med ham,
ville han gå til sak mot meg. Dagny Amelia Olsen Riis ga etter for den
straffbare trussel, jf strl §266. Samtidig må Aabø-Evensen ha truet henne til
seg, som ny klient. De straffbare handlinger er godt dokumentert fra min side.
Da
jeg med solid og uomtvistelig dokumentasjon henvendte meg til Tilsynsrådet med
min begjæring om iverksettelse av adekvate tiltak mot advokat Aabø-Evensen,
reagerte Tilsynsrådet derimot med å snu seg mot
meg og bl.a. true med politianmeldelse, for derved å beskytte Aabø-Evensen.
Disse helt absurde handlingene faller inn i rekken av handlinger som tegner det
klare mønster at man her står overfor et straffbart forbund hvor hovedmålet er
å ta meg, slik Aabø-Evensen og Ørbeck Sørheim ble enige om, høyst sannsynlig
sammen med flere andre, deriblant Tilsynsrådets ansatte.
Jeg
nevner avslutningsvis at Aabø-Evensen uten problemer fikk ”adviser” Irene
Aarset Johansen til å svare på hans henvendelser én dag før
* * *
Aabø-Evensen
har i denne saken drevet åpenlys straffbar virksomhet som er godt dokumentert,
uten at noen myndigheter – heller ikke kontrollenheten fremfor noen som har i
oppgave å begrense og hindre slik virksomhet: Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet – løfter en finger for å stoppe videre ødeleggelser som følge
av hans straffbare virksomhet. Dette signaliserer at det straffbare forbund som
Aabø-Evensen og Ørbeck Sørheim inngikk omfatter andre, også personer i
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, dommere og personer ansatt i
påtalemyndigheten. Disse forhold må avdekkes.
At
en dommer fra tid til annen kan handle irrasjonelt og absurd kan man til nød
forstå, men at alle involverte dommere og andre offentlige myndigheter handler
konsekvent like absurd, i samme retning, er ikke lenger noen tilfeldighet.
Slike handlinger tegner et klart mønster som skriver seg fra et koordinerte
straffbart forbund.
Alle
handlingene sett under ett er i tillegg krenkelser av strl §147 a, jf §231, og
strl kap. 11 (misbruk av stilling i offentlig tjeneste og tortur, jf strl §117
a)
Jeg
er kjent med anmelder- og vitneansvaret, og begjærer at saken etterforskes og
at anmeldte blir tiltalt og straffet for de nevnte forhold, samt andre forhold
som måtte avdekkes. I den anledning ber jeg om at strl §324 og §325 vurderes i
lys av de nevnte handlinger.
Jeg
krever også at Kongen trekker tilbake alle verv i Tilsynsrådet, og lyser ut
nye.
Endelig
krever jeg at mine erstatningskrav blir tatt inn i straffesaken.
Dersom
Kongen eller underliggende påtalemyndighet skulle tro at mine anmeldelser og
bekymringsmeldinger bare er tull, anbefaler jeg at vedkommende iverksetter
lesing av tilsendt materiale herfra.
Jeg
vedlegger mitt brev til Christian Bruusgaard og Tilsynsrådet av 15. februar
2008, hvor Tilsynsrådets siste straffbare handlinger (trussel om
politianmeldelse m.v.) beskrives i større detalj.
Luxembourg 15. februar
2008
Herman
J Berge
RettsNorge.no © 1997 - 2008 • Opphavsrett