Herman J Berge
665, rue de Neudorf
L-2220
Phone : +352 43 12 65
Fax : +352 26 43 12 11
E-mail : herman.berge@rettsnorge.no
H.M. Kong Harald V Luxembourg 30.
oktober 2007
Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Slott
0010 Oslo
Att : H.M.
Kong Harald V
Re : Anmeldelse Falsk anklage,
utpresning, straffbar trussel
Case # :
Your reference :
Our reference :
Posting by : Faks og alm. post
Your fax # : +47 22 04 87 90
Numbers of pages : 7
Attachment : Tilsynsrådets
brev av 16. oktober 2007
Copy :
Priority :
ANMELDELSE
I
medhold av strpl §64, første ledd, første pkt, begjærer jeg herved styreleder i
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, advokat Christian Bruusgaard, Arnebråtv. 23
C, 0376 Oslo, tiltalt og straffet for
overtredelse av:
Strl §168 – Falsk anklage
Ved
at anmeldte ved falsk anklage eller mot bedre viten på annen måte har søkt å
pådra undertegnede en siktelse og fellelse for straffbar handling.
Strl §266, første ledd –
utpresning
Ved
at anmeldte i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved
rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd har søkt å tvinge
undertegnede til en handling som volder tap eller fare for tap.
Strl §266, annet ledd -
utpresning
Ved
at anmeldte i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning
rettsstridig har søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling som volder
tap eller fare for tap for ham, ved å true med anklage eller anmeldelse for noe
straffbart, eller med framsettelse av ærekrenkende beskyldning eller skadelig
opplysninger.
Strl §222, første ledd –
Trusler
Ved
at anmeldte gjennom rettsstridig adferd eller ved å true med sådan har søkt å
tvinge undertegnede til å foreta en handling. Handlingen er foretatt under
skjerpende omstendigheter, jf strl §232. Forbrytelsen er forsettlig, og har
pågått over tid og under særdeles skjerpende omstendigheter, uprovosert av
flere i fellesskap, motivert av diskriminerende holdninger, og har klare kjennetegn
på psykisk tortur.
Strl §222, annet ledd –
Trusler
Ved
at anmeldte gjennom å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar
handling eller med fremsettelse av en ærekrenkende beskyldning rettsstridig har
søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling.
Strl §231
Ved
at anmeldte bevirker eller medvirker til at undertegnede tilføyes betydelig
skade på Legeme eller Helbred. Forbrytelsen er forsettlig og bør ses i
sammenheng med det inngåtte straffbare forbund mellom advokatene Aabø-Evensen
og Ørbeck Sørheim, nevnt nedenfor.
Grunnlaget er følgende:
Den
16. oktober 2006, i Rådhusgt 23, 3 etg, Oslo (Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
sekretariatet) – i brevs form – truet rådgiver Irene Aarset Johansen Herman J
Berge, 665, rue de Neudorf, L-2220 Luxembourg, Luxembourg, med politianmeldelse
hvor følgende ble uttalt:
”Det fremstår som temmelig åpenbart at…han (Berge)
driver ulovlig rettshjelpsvirksomhet.”
Rådgiveren
avslutter brevet med følgende tekst:
”Dersom vi ikke innen denne fristen mottar
tilfredsstillende redegjørelse, informeres herved om at vi vil vurdere å
politianmelde Dem for ulovlig rettshjelpsvirksomhet.”
Brevet
er som en vil se et resultat av et styrevedtak av 27. september 2007 i
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Anmeldte synes derfor å være den aktive og
således hovedansvarlig for handlingen. Denne konklusjon støttes for så vidt
også av anmeldtes bruk av advokatfirmaet Thommesens logo, konvolutter og
sekretær i sin virksomhet for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Denne urettmessige
bruken av et advokatfirma sitt navn, rykte, styrke og overmakt er meget uheldig
sett i et generelt lys, idet slike korrespondansemetoder fra et uavhengig tilsynsorgan
lett kan oppfattes som forsøk på å skremme og true vedkommende mottaker av
korrespondansen til en ønsket handling. I herværende sak synes dette å ha vært
anmeldtes mål. Korrespondansemetoden anmeldte benytter seg av, tilkjennegir
også en solid arroganse: Jeg gjør det jeg finner mest tjenelig for min
virksomhet, og ingen har noe med å legge seg opp i det!
Jeg
bor i Luxembourg. Jeg har bodd i Luxembourg i ett år. Jeg driver ingen
rettshjelpsvirksomhet. Dette faktum er anmeldte kjent med.
Trusselen
som her fremføres i brevs form, fra statens eget kontrollorgan for
advokatvirksomhet, er et skoleeksempel på straffbar trussel, samtidig som det
er et skoleeksempel på hvordan det offentlige og dets ansatte ikke skal opptre.
Dersom
en påtaleberettiget person eller
enhet gjør seg kjent med straffbare forhold hvor man mener de strafferettslige
vilkår er oppfylt, er det opp til denne å ta adekvate skritt – overfor
kompetent påtalemyndighet.
Det
å true med politianmeldelse i et håp om å få tilgang til informasjon (phishing)
- idet man på trusseltidspunktet ikke har informasjon som kan rettferdiggjøre
en politianmeldelse – for derved å søke å få oppfylt et ønske om å kunne få
anmelde en person, hører ikke til de handlinger som norsk rett anerkjenner.
Lovbruddet
må anses å være enn mer alvorlig når trusselen benyttes for å tiltvinge seg
uttalelse Tilsynsrådet ellers ikke ville hatt adgang/tilgang til.
I
og med at anmeldte neppe er påtaleberettiget, samt at jeg åpenbart ikke faller
inn under anmeldtes kontroll- eller tilsynskompetanse, synes trusselen om
politianmeldelse å være fremmet for å true og skremme meg bort fra søksmålet
mot justisdepartementet i kraft av å ha rettslig interesse i Riis-familiens
krav mot staten, samt å true og skremme meg bort fra mine rettmessige krav i
dødsboet etter Einar Riis i Monaco, samt å få truet og skremt meg så vidt
kraftig at jeg lar være å forfølge de alvorlige mangler jeg i min
korrespondanse med Tilsynsrådet har avdekket og påpekt ved rådets virksomhet,
deriblant i forbindelse med en rekke straffbare handlinger som er påvist og
dokumentert hos advokater som hører innunder Tilsynsrådets kontroll- og
tilsynsvirksomhet, og som Tilsynsrådet ved sine handlinger har vist at
aksepteres. Vi kan her stå overfor krenkelser av strl §276 c,
påvirkningshandel, jf tidligere anmeldelser i komplekset.
Påtalemyndigheten
er tidligere gjort kjent med at advokatene Ole Kristian Aabø-Evensen og Ingjald
Ørbeck Sørheim har inngått straffbart
forbund med det hovedmål å ta meg. I den anledning kan det nevnes at Aabø-Evensen
har fått iverksatt, gjennomført eller opprettholdt følgende handlinger i strid
med lov, og som samtidig bekrefter det inngåtte forbund:
Forliksklage til Oslo
forliksråd 20.02.2007: Tvist som springer ut av en skiftesak – eksempelvis tolking av
testament – verken kan eller skal behandles i et forliksråd, jf sl §31, annet
ledd. Forliksrådet behandlet likevel saken. Dette betyr at
forliksrådsmedlemmene enten er tilbakestående eller at de er deltakere i det nevnte
straffbare forbund.
Arrestbegjæring i Oslo
byfogdembete 10.04.2007: Begjæringen ble signert av advokat Hugo Rolf Hansen. Rolf Hansen er
ansatt som fullmektig hos advokatfirmaet Aabø-Evensen & co, og har ikke lov
til å benytte advokattittelen i slike sammenhenger, i seg selv en straffbar
handling, jf strl §332.
I
begjæringen fremstilles Einar Riis som en som lider av konspiratorisk lidelse. Jeg fremstilles som om jeg har manipulert Einar
til å tro at det var mulig å vinne mot staten. Einar fremstilles som om han har
manipulert sin kone til å tro det samme. Videre går det frem at jeg ikke har
flyttet fra Norge og at all min formue fremdeles er i Norge. Dette i strid med
notorisk faktum som kan kontrolleres i adekvate registrer i Norge og utland.
Advokatfullmektigen har altså løyet for denne dommeren. Men i og med at
dommeren var kjent med forholdene, og i hvert fall etter en enkel
gjennomlesning av saken ville se at saksanlegget ikke hadde noe med
virkeligheten å gjøre og bare var satt i stand for å ta meg, står vi ikke
overfor en løgn men derimot et element i det arbeidet som det straffbare
forbund hadde satt i verk mot meg.
Disse
oppdiktede historiene var eneste mulighet for Hanne Tenden til å kunne avsi
arrestkjennelse. Hadde hun lagt til grunn det faktum hun var kjent med, ville
det ikke eksisterer grunnlag for arrest.
Dommer
Tenden visste at man forventet at kjennelsen skulle holdes hemmelig for meg og
at den samtidig skulle kringkastes i
Uskifteattest i Asker og
Bærum tingrett 20.07.2006: Asker og Bærum tingrett er kjent med minst tre
sentrale og avgjørende detaljer omkring Einar Riis’ dødsfall: 1.) Einar bodde i
Monaco på dødstidspunktet. 2.) Einar avled under mistenksomme omstendigheter i
Sverige, se for øvrig hva som er nevnt nedenfor under pkt: Dødsfallsprotokoll.
3.) Einar Riis hadde et tredje barn, en tredje arving i Italia. Disse faktiske
omstendighetene er sorenskriver Kristin Helene Jahre Ramm kjent med. I strid
med loven later hun likevel som om disse omstendighetene ikke eksisterer. Tar
vi bort muligheten for at hun er tilbakestående, sitter en igjen med handlinger
overrenstemmende med medvirkning i straffbart forbund nevnt ovenfor.
Stevning for Oslo tingrett
04.05.2007:
Saken fra Oslo forliksråd ble reist for Oslo tingrett i mai 2007. Dommer Ina
Strømstad avviste ikke saken, dette til tross for at det er en skiftesak som
går for Monegaskisk domstol. Det finnes intet juridisk grunnlag for at Oslo
tingrett skal kunne behandle denne saken. Handlingen er overrenstemmende med
medvirkning i straffbart forbund.
Justisministeren
har gjentatte ganger blitt påminnet og oppfordret til å intervenere slik loven
åpner for, jf dl §37, til ingen nytte. En slik unnlatelse påfører staten
erstatningsansvar, samt at justisministeren selv pådrar seg konstitusjonelt ansvar.
Videre
kan en merke seg at Amelia Riis’ barn står oppført som saksøkere i stevningen.
Det foreligger en utstedt uskifteattest fra Asker og Bærum tingrett som i seg
selv bekrefter at Amelia Riis har overtatt alle Einars rettigheter og
forpliktelser. Barna har da ingen rettigheter, og kan ikke stå som saksøkere i
denne saken. I så fall må de begjære uskifteattesten trukket tilbake, noe de
ikke vil.
For
øvrig: Jeg bor i Luxembourg, ikke i Norge. Etter en alminnelig tolkning av
reglene om verneting, skal et eventuelt krav reises mot meg på det stedet hvor
jeg bor. Dette faktum og dette regelverk har alle norske dommere og annen norsk
myndighet frem til i dag forsettlig ignorert. Amelia Riis påstår for øvrig i
alle rettsdokument at hun bor i Monaco. Hva er da hensikten med å reise sak i
Norge, når jeg kan nås i Luxembourg av en person som bor i Monaco? De
prosessuelle forhold, og den norske administrasjonen av disse er forbi det
absurde, og tegner som sagt et klart bilde av medvirkning til straffbart forbund.
Dødsfallsprotokoll utstedt
av Asker og Bærum namsfogdkontor: I juni 2006 utstedte namsfogden en rettsstridig
dødsfallsprotokoll på Einar Riis, dette etter instruks fra Asker og Bærum
tingrett. Her fremgår det at Einar bodde i Norge, noe som er notorisk feil og
lett etterprøvbart. Videre går det ikke
frem av dødsfallsprotokollen når han eksakt døde, konkret hvor han døde, hva
han døde av, ingen opplysninger om lege som eventuelt har utstedt
legeerklæring, ingen opplysninger om Einars testament, ingen opplysninger om
hans arvinger, ingen opplysninger om Einars eiendommer eller formue, Intet.
Einar
synes å ha blitt kremert uten at man engang kontakte politiet, slik loven
foreskriver. Det skal også nevnes at Einar synes å ha blitt smuglet inn i Norge
bare timer etter at han døde, hvor han ble bisatt før 72 timer var gått etter
hans død. Handlingene her signaliserer at veldig mye er galt.
De
ovenfornevnte punkter er godt kjent for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og
dets leder, anmeldte.
Saksbehandling i
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet: Jeg anmeldte advokat Aabø-Evensen for straffbare
handlinger i sammenheng med hans truende atferd mot sin tidligere fiende,
Amelia Riis, handlinger som har påført meg stor skade. Trusselen som Amelia
Riis fikk var at dersom hun ikke inngikk forlik med ham, ville han gå til sak
mot meg. Amelia Riis ga etter for den straffbare trussel, jf strl §266.
Samtidig må Aabø-Evensen ha truet henne til seg som ny klient. De straffbare
handlinger er godt dokumentert fra min side.
Da
jeg med solid dokumentasjon henvendte meg til Tilsynsrådet med min begjæring om
iverksettelse av adekvate tiltak mot advokat Aabø-Evensen, reagerte Tilsynsrådet
derimot med å snu seg mot meg, for
derved å beskytte Aabø-Evensen. Disse helt absurde handlingene faller inn i
rekken av handlinger som tegner det klare mønster at man her står overfor et
straffbart forbund hvor hovedmålet er å ta meg, slik Aabø-Evensen og Ørbeck
Sørheim ble enige om, høyst sannsynlig sammen med flere andre.
Jeg
nevner avslutningsvis at Aabø-Evensen uten problemer fikk rådgiver Irene Aarset
Johansen til å svare på hans henvendelser én dag før
* * *
Aabø-Evensen
har i denne saken drevet åpenlys straffbar virksomhet som er godt dokumentert,
uten at noen myndigheter – heller ikke Tilsynsrådet for advokatvirksomhet – løfter
en finger for å stoppe videre ødeleggelser som følge av hans straffbare
virksomhet. Dette signaliserer at det straffbare forbund som Aabø-Evensen og
Ørbeck Sørheim inngikk omfatter andre, også personer i Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet, dommere og personer ansatt i påtalemyndigheten. Disse
forhold må avdekkes.
At
en dommer fra tid til annen kan handle irrasjonelt og absurd kan man til nød
forstå, men at alle involverte dommere og andre offentlige myndigheter handler
konsekvent like absurd, i samme retning, er ikke lenger noen tilfeldighet.
Slike handlinger tegner et klart mønster av koordinert straffbart forbund.
Alle
handlingene sett under ett er i tillegg krenkelser av strl §147, jf §231.
Jeg
er kjent med anmelder- og vitneansvaret, og ber om at saken etterforskes, og at
anmeldte blir tiltalt og straffet for de nevnte forhold, samt andre forhold som
måtte avdekkes. I den anledning ber jeg om at strl §324 og §325 vurderes i lys
av de nevnte handlinger.
Luxembourg 30. oktober
2007
Med
hilsen
Herman
J Berge
665,
rue
de Neudorf
2220-Luxembourg
RettsNorge.no © 1997 - 2008 • Opphavsrett