Far tiltalt - mor og barnevernet slipper unna

Mandag den 26 mars 2001 skal tobarnsfaren Per Kristensen fra Halsnøy, møte i Sunnhordland herredsrett og forsvare seg i straffesaken som er reist mot ham. Han er tiltalt for å ha forsøkt å rette opp en rettsstridig situasjon.

av Herman J Berge

En barnefordelingssak
Siktelsen og hele historien er noe nær fantastisk. Det hele har sitt utgangspunkt i en barnefordelingssak (altså ikke en barnevernsak) hvor barnevernet helt på egen hånd har bistått en utlending med i den dypeste hemmelighet å røve to norske statsborgere ut av Norge. Den kommunale bistanden har vært både av planmessig art, så vel som økonomisk og fysisk. Mor til barna er av dansk opprinnelse.

Barneloven §43 er helt klar; barna kan ikke flyttes ut av landet, dersom det er en pågående sak for retten, eller det er enighet mellom foreldrene, eller at man har en rettskraftig avgjørelse på at utflytteren har foreldreretten alene.

Opptakten
Da den danske kvinnen rettet en henvendelse til Kvinnherad kommune om hjelp til barnebortføring til en annen stat, sa kommunen seg villig til å delta for å sørge for at ingen ble skadet! I tillegg sa kommunen seg villig til å finansiere aksjonen dersom politiet ikke hadde midler.

Det lokale lensmannskontor ønsket ikke å støtte aksjonen. Heller ikke Politimesteren i Hordaland ønsket å bistå aktivt. Fylkesnemda for sosiale saker i Hordaland og Sogn og fjordane fant ikke å kunne godkjenne bortføringsvedtaket gjort av det lokale barnevernet. Både Sunnhordland namsrett og Justisdepartementet sa i etterhånd at bortføringen og aksjonen var ulovlig. Kvinnherads lokale barnevern bøyde dog ikke av, og satte i gang på egen hånd.

Da barnevernet til tross for denne massive motsand likevel satte i gang med den rettsstridige aksjonen, kan man spekulere i om barnevernet mottok betaling av kvinnen eller ble påvirket på annen måte. Noen juridisk saklig grunn for denne rettsstridige handling forelå jo ikke.

Barnebortføringen slik den er beskrevet nedenfor, er straffbar og rammer både kvinnen og kommunens ansatte jf bl.a. strl §§ 123, 216, og 223.

Enhver må bare legge seg flat og innrømme at vi har ville tilstander når en utlending bare kan ringe til den offentlige forvaltningen, som skal sikre og beskytte egne borgere, og be om bistand til en rettsstridig handling. Når en av kommunens medarbeidere i den ulovlige aksjonen, vitnet (i lagmannsretten) at hun var klar over at handlingen var straffbar, må en bare ta av seg hatten for kommunen. Vi gjør oss forhåpninger om at kommunen innser ironien.

Den kommunale aksjonsgruppen
Om morgenen den 12 mai 1998 hadde Per Kristensen allerede dratt på jobb. Klokken 0900 denne morgenen troppet tre damer opp utenfor Kristensens eiendom på Halsnøy - alle var fra det lokale barnevernet. Barnevernsleder, Kari Ersvær, hadde fått låne bilen til sin samboer, Nils Tore Oppsanger. Det er usikkert om han visste at bilen skulle benyttes til en straffbar handling. Regien for bortføringen stod saksbehandler Oddny S.Vågen for.

Aksjonen
Da barna intetanende kom ut av boligen, på vei til skolen, slo aksjonsgruppen fra Kvinnherad kommune til. Av barnevernets egen rapport går det frem at moren og en medskyldig bekjent sto på lur og ventet på at barna skulle komme ut, mens kommunens representanter i barnebortføringen satt i bilen og ventet. I det Kristensens eldste sønn kommer ut, griper moren rundt ham og tvinger ham inn i bilen. Gutten gjør stor motsand både utenfor og i bilen, jf barnevernets egen rapport: "Gutane gjorde sterk motstand i bilen…dei skreik sparka og slo". Eldstemann blir nå holdt fanget av barnevernet i bilen, mens moren og en medskyldig går på jakt etter yngstemann. Kommunens aksjonsgruppe utførte samme handling da minstemann kom ut.

Flukten
Nå bar ferden mot et avsidesliggende ferjeleie på sydspissen av øya, hvor bebyggelsen er meget sparsom. Her er det liten trafikk, og kommunen som hadde planlagt forbrytelsen satset nok på at sjansen var mindre for å bli oppdaget ved å benytte denne reiseruten.

Avslørt
I mellomtiden hadde en kamerat av guttene oppdaget hva som skjedde. Han hadde straks gitt beskjed videre til guttenes bestemor, som straks ringte guttenes far. Per Kristensen reiste med en gang hjem. I et forsøk på å forhindre at barna nå skulle miste sin far, tok han kontakt først med det lokale lensmannskontor, dernest med politimesteren i Hordaland via sin advokat. Til tross for at Kristensen også hadde klart å lokalisere hvor den rettsstridige kommunale aksjonsgruppen befant seg - om bord i MF Skånevik i overfart til Utbjoa - så nektet politiet å gripe inn.

Ute av landet
Den kommunale aksjonsgruppen fra Kvinnherad dro videre til Sola flyplass, og sørget således for at den utenlandske statsborgeren lykkes med å frarøve den norske stat for to borgere.

Tilbakeføringen - rettsstridig
Noe over ett år senere, august 1999, reiser Per Kristensen ned til Danmark i et forsøk på å rette opp i den langvarige rettsstridige situasjonen. Han henter barna hjem til Norge. Nå derimot avsier lagmannsretten en kjennelse på at barna skal tilbake til den tidligere rettskraftig ulovlig erklærte bosituasjon i Danmark. Tross Per Kristensens forsøk på å anke avgjørelsen, følger namsretten i Sunnhordland opp lagmannsrettens midlertidige kjennelse og fatter vedtak på at barna skal bli tatt med makt og føres ut av landet.

Vil ikke reise fra far - går i skjul
Begge barna setter seg sterkt til motverge mot å bli tilbakeført til Danmark. Dette ble så sterk kost for politiet og barnevernsmedarbeideren som var på stedet for å utføre tvangstiltaket, at de måtte gi opp. Da Per Kristensen får telefon om at namsmannen har fått beskjed fra høyere hold at tvangsgjennomføringen skal utføres uansett maktbruk, er det i rent nødverge overfor barna at han går i skjul. Han har da fått vite at både namsretten så vel som barnevernet ønsker å opprettholde den rettsstridige situasjonen. Man ønsker altså å sende begge de norske statsborgerne ut av landet igjen før saken er endelig avgjort, dette i strid med barneloven § 43 siste ledd.

Da Kristensen, tett oppunder jul 1999, møtte opp i Gulating lagmannsrett i barnefordelingssaken som pågikk, ble han arrestert, fratatt alle dokumenter og puttet på glattcelle. Det symbiotiske bergenspolitiet fulgte opp det normale mønster ved straks å tipse sin egen avis, Bergens Tidende, om at man nå hadde vært veldig flinke med å finne den lenge ettersøkte barnefaren.

På toppen av det hele blir det altså reist tiltale mot Per Kristensen for barnebortføring. Det er denne tiltalen Kristensen og hans advokat, Morten Kjensli, nå skal forsvare seg mot.

Anmeldelse rotet bort - forholdet foreldet
Per Kristensen anmeldte både barnas mor samt barnevernet for den rettsstridige aksjonen. Anmeldelsen mot kvinnen ble rotet bort i det lokale lensmannskontoret - senere henlagt som intet straffbart forhold bevist - mens anmeldelsen mot kommunen ble avvist av Statsadvokaten i Hordaland med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf strpl §224, første ledd.

Riksadvokaten henla Kristensens klage over denne beslutningen ved å greit konkludere med at forholdet syntes lovstridig, men at det straffbare forholdet tross dette nå var blitt foreldet.

Med hjemmel i straffeprosesslovens kap 28 har Kristensen søkt å reise privat straffesak mot barnevernmedarbeiderne. Tiltalebeslutningen benevnes i slike tilfeller for "stevning". Stevningen skal inneholde bl.a. tiltaltes navn og bopel. Kommunen nekter å utlevere adressen grunnet i taushetsplikten. I og med at Kristensen ikke har klart å oppdrive adressen til barnevernmedarbeiderne, mener kommunens advokat at den private straffesaken må avvises da stevningen således er mangelfull; den mangler altså adressen på de tiltalte. Kjempetriks!

For den som har mulighet, vil det være vel verdt å benytte sjansen å følge saken som starter førstkommende mandag i Sunnhordland Herredsrett. Det er ikke usannsynlig at påtalemyndighetene kan ha flere juridiske overraskelser å by på. Tiltalebeslutningen er for øvrig undertegnet av den ikke helt ukjente Randi Gabrielsen, statsadvokaten som ved en juridisk vri nærmest ble sittende med ansvaret for SEFO's etterforskning av seg selv.

Gå til Per Kristensens hjemmeside og les hva pressen har skrevet om saken: http://home.online.no/~fjordkos/index.cfm Disse sidene er foreløpig ikke kompatible med Netscape. Dette vil bli rettet opp om ikke lenge.

Les oppdaterte rettsreferat fra Bergens Tidende:
26.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131101
27.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131190
28.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131366
29.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131541

Se også artikler fra Haugesunds Avis:

Saken avsluttet 29.03.01
Saken er herved avsluttet i Sunnhordland herredsrett. Nå er det opp til dommeren å enten gi en rimelig og rettferdig dom, eller motsatt; å høre på aktoratet, barnevernet og politiet som tilkjennegir en lovforståelse som vil gi ville tilstander, tilstander hvor lov og rett ikke har noen funksjon.

 

 

 

© Copyright, 2001 RettsNorge