Etter at Trygve Hegnar begynte å beskjeftige seg med å sverte meg, har en Nils Sandum også engasjert seg

26.02.2009

Nils Sandum

”Einars mann i Roma”

Etter at Trygve Hegnar begynte å beskjeftige seg i svertekampanjen mot meg, har en Nils Sandum også engasjert seg.

Som jeg har nevnt i tidligere artikler har Trygve Hegnar fremstilt meg på en slik måte at de leserne som bare har fått tilgang til Hegnars artikler, er blitt manipulert til å angripe meg. En av disse leserne er Nils Sandum.

I dag bor Nils Sandum visstnok sammen med Iben Anne-Marta Steinsvik, i Vikersund. En liten sjekk på rolleoversikten til Iben Steinsvik på www.proff.no kan tyde på at Sandum har bebodd seg rik, steinrik, vil noen si. Familien kan se ut for å være god for over 1 milliard kroner, Steinsvik-familien altså.

Hvem er så denne Nils Sandum? Sent på 70-tallet begynte Einar Riis Johannessens virksomhet i Roma å slå sprekker. Hans høyre hånd, Camiletti, stakk omkring 1978 av med mesteparten av selskapets klienter så vel som pengekassen. Jeg spurte Einar en gang hvorfor han ikke forfulgte Camiletti, eller Cami som han ble kalt. Einar ble sjelden ordentlig sint, men på mitt spørsmål ble han det, og jeg forlot saken med ett stort spørsmål: Hva slags forhold var det mellom Einar og Camiletti som var så alvorlig at Einar ikke turte å anmelde Camiletti og kreve pengene tilbakelevert?

Så panisk var Einar i sitt arbeid med å få erstattet Camiletti at han søkte etter kompetanse i utlandet, og av alle steder, i Norge. En av årsakene til at han gikk til Norge, kan ha vært at han ville sikre seg en mindre språkkyndig mann slik at muligheten for maskepi og manipulasjon av ”den nye” skulle bli vanskeligere, og slik at all ”Italiensk kontakt” derved måtte gå gjennom Einar.

Jeg husker ikke helt hvordan ordene falt, men historien om Sandum er omtrent slik, fortalt av Einar: Einar fikk høre om en mann som solgte møkk. Den som kunne selge møkk og tjene penger på dette, tenkte Einar som mente at dette yrket måtte være noe av det vanskeligste man kunne finne på å utøve, han måtte da vel også være i stand til å selge fly, og derved var møkkaselgeren Sandum ansatt som flymegler.

Sandums opphold som flymegler i Roma ble heller kort, idet han i følge Einar var helt ubrukelig.

I et sterkt injurierende brev[1] fra Sandum til meg av 4. januar 2009 forteller Sandum at han derimot arbeidet for Einar i hele 6 år, fra 1979 til 1985. Dette er ikke riktig i følge Einars uttalelser. Ei heller stemmer det overrens med hva direktøren (daglig leder) som overtok etter Camiletti fortalte meg i et møte i fjor vår. Han arbeidet som direktør i meglerfirmaet frem til ca 1983, ett år før firmaet etter hans opplysninger ble avviklet. Heller ikke dette kan være helt korrekt idet vi jo vet at Patrizio Kenneth Riis sto som likvidator i selskapet i 1992-93. Ingen som har arbeidet i E. Riis & Co snakker helt sant, ser det ut for.

I dag er Sandum frimurer og medlem av Johannes-losjen Nøkkelen og Den Norske Store Landslosje. Sandum bærer graden IX, og burde i utgangspunktet være godt beskyttet.

Det som er litt kjedelig for losjebroderen Sandum, og kanskje for hans andre brødre også, er at han i det sterkt injurierende brevet (hvilket han er anmeldt for) av 4. januar 2009 skriver at jeg har en fantasi som overgår det meste, dette som en reaksjon på at jeg har anført at Einar Riis Johannessen kan ha vært en av de større våpensmuglerne i sine glansdager som flymegler.

Sandum legger til at han personlig tok imot og leste og håndterte og besvarte det meste av telekser og kommunikasjon i de årene han var i Roma. Han avslutter med følgende melding: ”Ingenting av det jeg håndterte hadde tilknytning til noe slikt.”

Vel, det får vi nå se på etter hvert. Det som er viktig å få med seg her, er at Sandum bekrefter å ha hatt kjennskap til all Riis’ virksomhet i 6 år. Som følge av dette bekrefter Sandum at han har svindlet Italienske myndigheter for vesentlige beløp som skulle ha vært beskattet samt at han har medvirket til korrupsjon i kraft av å være flymegler.

Som jeg har nevnt i en tidligere artikkel, kan E. Riis & Co (Italy) S.R.L. ha stått som en slags buffer for den lysskye virksomheten som Riis alt mer synes å ha bedrevet. Når man virker som flymegler er det greit å ha et gammelt og kjent selskap i ryggen, nærmest som agnet på fiskekroken, for i det hele tatt å kunne hale inn de store kontraktene.

Så langt jeg kan se har Einar benyttet firmaet i Italia nettopp til dette. Etter at kontakt er opprettet og man nærmer seg den endelige kontrakt, slår Einar til: Kommisjonen, flymeglernes lønn, skal gå til hans personlige konto enten i Sveits eller i Monaco, se usignert avtale av 12. mars 1984. Som dere kan se er kommisjonsavtalen ment å gjelde mellom Air Zaire og Einar Riis, Monaco, og altså ikke mellom Air Zaire og E. Riis & Co. Dette betyr at Italienske skattemyndigheter ikke får anledning til å beskatte en virksomhet som tilsynelatende har sitt sete i Roma. Denne grove skatteunndragelsen har Nils Sandum medvirket i. Sandum har da høyst sannsynlig fått sin lønn utbetalt på en konto i Sveits eller i Monaco. I alle tilfeller var han åpenbart kjent med at den lønnen han mottok – hvor det nå enn måtte være at han fikk utbetalingen – stammet fra straffbar virksomhet.

I en samtale mellom meg og Amelia Riis 25. august 2006 forteller Amelia at Einar og Nils Sandum hadde en kode: Salami, som i Riis-sfæren betyr ”penger under bordet”, altså bestikkelser/korrupsjon.

Nedenfor skal dere få se at Losjebroder Sandum i realiteten var en korrumpert mann som deltok i utstrakt korrupsjonsvirksomhet i Italia, sammen med Einar.

Kanskje Einar løy til meg da han sa at Sandum var ubrukelig og at hans opphold i Roma var meget kort, bare noen måneder, dette for å skjule sannheten om hans virksomhet for meg. I følge Sandum oppholdt han seg i Roma i 6 år, og mye tyder jo på at han har vært der lenger enn noen måneder. Spørsmålet blir da: Hvorfor reiste Sandum tilbake til Norge? Begynte myndighetene å komme han for nær? Hadde han tråkket i Mafia-salaten og beveget seg inn på andres enemerker? Ble han kastet ut av landet? Jeg vet ikke, men som vi skal se så opptrådte Sandum høyst kriminelt under perioden han oppholdt seg i Roma, hvilket kan være årsaken til at han måtte dra hjem igjen.

Et annet alternativ kan for øvrig være at han har blitt grådig og krevd mer av Einar for å bistå Einar i sin kriminelle virksomhet, en virksomhet som i følge Einars direktør også besto i agentvirksomhet og våpensmugling. De kan ha blitt uenige, noe vi ser spor av i denne telexen av 12. mars 1984 fra Sandum til Einar i Norge. Som det fremgår av innholdet har ikke Sandum lenger noe til overs for Italia; ”…dette idiotlandet”. Hans tålmodighet og nerver synes å være på bristepunktet: ”Jeg er ikke din personlige sekretær…” Som dere også ser så refererer han her til korrupsjonsmøtet med Air Zaire nevnt like nedenfor i denne artikkel.

Og så litt over til korrupsjon og skatteunndragels: Som Amelia allerede har fortalt, var kodeordet for korrupsjon/bestikkelser i E. Riis & Co; Salami.

I 1984 drev Einar og Nils og arbeidet med en klient i Karibien som ønsket å leie et større fly for charterflygninger mellom Karibien og London. Flyet, et DC 10, skulle de hente inn gjennom leie fra Air Zaire. For å få dette til ser det ut for at Einar og Nils har foreslått penger under bordet; Salami, for å få myndighetene til å godkjenne avtalen.

Som det fremgår av et annet telex fra Nils til Einar 12. mars 1984 mener Nils at Air Zaires representant, Mr. M’Peti Tukiko, har avklart korrupsjonsforslaget videre bakover hos myndighetene, og at de vil få en klarering på dette senere, hopefully, som Nils Sandum uttrykker seg.

Den avtalen som Sandum nevner innledningsvis i telexet av 12. mars 1984, finner dere her. Som dere ser så var det meningen at Sandum skulle signere på Einars personlige vegne, og altså ikke på vegne av selskapet E. Riis & Co.

Selv om kommisjonsavtalen ikke ble signert den dagen, kommer det klart frem hvordan E. Riis & Co drev sin virksomhet. Først finner E. Riis & Co frem til klienter som har et fly til leie. Deretter leter de seg frem til en klient som har behov for et slikt fly. Når dette arbeidet er gjort, lager Einar Riis, ikke E. Riis & Co, en kommisjonsavtale som han eller Sandum legger frem for signatur til den som skal leie ut flyet. Arbeidet som E. Riis & Co har utført, som megler, blir ikke betalt til E. Riis & Co i Italia. Her hopper Einar Riis (Johannessen, som han egentlig heter) inn og overtar hele kommisjonen ved at han personlig inngår kommisjonsavtalen med utbetaling til – i dette tilfellet – hans konto i Monaco.

Kommisjonsavtalen ble signert 29. mars 1984, hvor det fremgår at betaling til Einar Riis, Monaco (personlig), vil bli gjennomført av Bank Benelux i Brussel, på Einars instruksjon. Svindelen av Italienske skattepenger er således gjennomført. Som det fremgår av andre dokumenter gikk disse betalingene til Einar Riis’ personlige konti enten i Sveits eller i Monaco.

Dette betyr enkelt og greit at meglerarbeidet som er utført av et italiensk firma i sin helhet blir betalt til Einar Riis personlig i enten Sveits eller Monaco, og derved unngår Einar å betale skatt på kommisjonen til Italia. E. Riis & Co fremstår derved som et selskap som blir benyttet så langt det er nødvendig for å få kanalisert svarte penger inn til private konti i Sveits og Monaco.

Jeg minner igjen om at hovedinntekten for et flymeglerfirma nettopp er kommisjonen. For at skatteunndragelsen ikke skulle bli for påfallende, har nok sikkert Einar latt sitt selskap E. Riis & Co få en og annen meglerprovisjon i Italia.

Vi kan nå konkludere med følgende: En del av Einar Riis og Nils Sandums virksomhet som flymeglere bestod i å korrumpere offentlige tjenestemenn i Afrikanske stater, så som Zaire (Den demokratiske republikken Kongo). En annen del av Einar Riis og Nils Sandums virksomhet som flymeglere bestod i å unndra kommisjonsutbetalinger fra Italiensk beskatning.

Dersom noen av dere skulle lure på om dette var et engangstilfelle, og at Einar egentlig var en ordentlig forretningsmann, avkreftes dette gjennom eksempelvis dette brevet av 2. juni 1988 til Uganda Airlines, hvor Einar åpenbart foreslår for Mr. Kaggwa at han kan forhøye kommisjonen til Einar, dersom han trenger penger til andre utgifter, altså; korrupsjon. Av dette brevet fremgår det også at Einar ønsker at leas-beløpet skal utbetales til konto i en sveitsisk eller annen europeisk bank for deretter å bli overført til hans konto, som han holder utenfor avtalen. At Einar var vel bevandret mht bestikkelser viser dette brevet fra det Nigerianske Luftforsvaret av 27. november 1992, hvor chief of staff sier at det er bestemt at kontrakten skal blåses opp, hvilket vil si at Einar får en større kommisjon, hvis del av det oppblåste beløp straks deretter skal tilbakebetales under bordet; Kickbacks. Slik blir penger vasket hvite av Einar i Sveits/Monaco, for så å bli skitne igjen ved underbordet-tilbakebetalingen.

Så da sitter vi her igjen, da, med enda en av Einar og Amelias ”venner” som ikke fremstår som annet enn en kjeltring, og som nær sagt naturligvis angriper meg i dag.

Jeg vil tro at Nils Sandum bærer norsk pass. Hans handlinger er straffbare både i Norge så vel som i Italia. Sandum kan straffes for handlingene i Norge, jf strl §12. Problemet er beklageligvis at handlingene strafferettslig sett nok er foreldet, med mindre de kan knyttes opp til krigsforbrytelser, folkemord, m.v (her gjenstår det en del etterforskning). Dersom Sandum har mottatt lønn fra Riis i Sveits eller Monaco, er det stor sannsynlighet for at han fremdeles forvalter over slik konto, og i så fall er han skyldig et oppgjør med norske så vel som Italienske skattemyndigheter.

Og endelig; det bør ikke lenger være så usannsynlig at Einar og Amelia har manipulert meg inn i et samarbeid med dem, for på et eller annet passende tidspunkt å bryte alle avtaler for derved å kunne sitte igjen med mest mulig penger, slik de gjorde med Helge Elvebakk. Denne familien har åpenbart vandret på siden av loven i hele sin forretningsvirksomhet så vel som i det private liv.

Les også om fattige Riis som holdt skjult at han eide en hel landsby av leiligheter på Lanzarote.

Som jeg har nevnt tidligere så var både TV2/Mats Ektvedt og Finansavisen/Trygve Hegnar/Ketil Sæter kjent med disse opplysningene som jeg her har lagt frem før de iverksatte sine operasjoner mot meg. Dette er alvorlig og jeg har bedt myndighetene om å iverksette tiltak mot disse mediehusene, selvsagt til ingen nytte. Men med et godt håndverk og et stadig mer engasjert og vitebegjærlig folk, vil nok dette endre seg en dag.

Herman J Berge

Luxembourg

[1] Nils Sandum er i likhet med Mats Ektvedt og Arne Dag Andersen nevnt i testamentet til Einar som mulig kreditor. I den hensikt å få avklart alle krav mot dødsboet kontaktet jeg i desember 2008 alle de som er oppregnet i Einars testamente, deriblant Sandum. Etter dette kom som nevnt Trygve Hegnar på banen, og resultatet ble altså dette brevet fra Sandum.