BRUUSGAARD OG STIANSEN

24.01.2009

Bruusgaard og Stiansen

–

advokatenes skrekk ?

Christian Bruusgaard er styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og har på vegne av Nettverket truet meg en rekke ganger med grunnløse politianmeldelser, dersom jeg skulle finne på å ikke svare på hans spørsmål. Svein-Erik Stiansen er Tilsynsrådets revisor. Sammen har disse to menneskene all makt over Norges advokater. Etter å ha gjennomgått deres forretningsmessige bakgrunn er det all grunn til å stille spørsmålstegn til om de overhodet har den tillit som kreves for å forvalte en slik makt.

Christian Bruusgaard er altså styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, en posisjon han har hatt siden 2002. Han er også advokat og partner i Thommessen Krefting Greve Lund osv.

Når Tilsynsrådet kontrollerer advokaters og rettshjelperes virksomhet, deriblant deres regnskaper, benytter de revisjonsfirmaet Stiansen & co AS. Stiansen & co AS, som eies av bl.a. Svein-Erik Stiansen, inngikk samarbeidsavtale med Tilsynsrådet i 2001. Stiansen & co AS er i tråd med avtalen derved:

”…faglig ansvarlig for kontrollen av de innsendte revisorerklæringer og annen kontroll som det er nødvendig for Tilsynsrådet å foreta mht. regnskapsførsel og behandling av betrodde midler.”

Dette betyr i realiteten at Stiansen & co AS bl.a. skal kontrollere revisorerklæringen for Bruusgaards regnskaper i Thommessen.

I spesielle tilfeller/saker er Bruusgaard helt enerådende og bestemmer med en diktatorisk hånd over hva Tilsynsrådet skal foreta seg. Han har sågar flyttet deler av Tilsynsrådets virksomhet inn i lokalene til advokatfirmaet Thommessen, hvor han benytter seg av Thommessens sekretær til arbeid som skal utøves i Tilsynsrådet for advokatvirksomhets kontorer, et forhold som er beskrevet her.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har under Bruusgaards ledelse operert under falsk flagg i mange år. Jeg nevner bl.a. at ØKOKRIM etterforsket Veidekke ASA for grov økonomisk kriminalitet, hvis kriminelle handlinger var begått over en periode hvor Bruusgaard satt som styreleder i Veidekke, ja, helt frem til han overtok posisjonen som styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i 2002.

ØKOKRIM ila Veidekke ASA to forelegg på til sammen 7,5 millioner kroner for; ulovlig prissamarbeid, forfalskning av fakturaer, forfalskning av regnskaper for å skjule gevinsten ved denne straffbare virksomheten, og for mafia-/kartellvirksomhet, og Veidekke betalte. Ikke småtteri, akkurat.

Det har således falt en påtalemessig avgjørelse mot Veidekke og Bruusgaard for grov økonomisk kriminalitet. Hadde Veidekke nektet å betale foreleggene, ville saken ha blitt ført som ordinær straffesak for Oslo tingrett, med en over 90% sannsynlighet for at Veidekke hadde blitt dømt. Det forundrer vel ingen at Bruusgaard fortsatt sitter som styreleder for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Forholdet sier ikke så rent lite om hva vi kan forvente av Tilsynsrådet.

Vi skal nå gå Bruusgaard og Stiansen litt etter i sømmene, for å se hvor rent det er hos dem selv, når de flyr rundt og truer advokater og rettshjelpere i sin praksis.

Gjennomgangen nedenfor kan være interessant lesning, men hold tungen rett i munnen, for det blir en del selskapsnavn å holde styr på. Prisen for å komme deg igjennom det hele er, ja, nemlig – nyttig kunnskap.

Følgende personer har styreverv i Tilsynsrådet: Christian Bruusgaard, Hege Bjølseth, Berte-Elen R Konow og Ole Meidel Klette. De to mellomste personene er foreløpig uinteressante.

Bruusgaard er varamedlem i selskapet Acanti AS. Per Welin-Larsen eier Acanti AS gjennom selskapet Nyskareig AS, hvor Bruusgaard også her sitter som varamedlem. Welin-Larsen sitter som styremedlem i Norske Selskab, hvor også John Killengreen sitter som styremedlem. Killengreen er partner i KPMG Law, og mangeårig kollega av Ole Meidel Klette i KPMG.

Jeg skal ikke gi noen dypere kommentar til medlemslisten i Norske Selskab enn å minne om hvem som er medlemmer. Les gjerne listen to, tre ganger, og gjør noen søk på nettet.

Killengreen er, foruten å være ektemann til Ingelin Killengreen, den advokaten som sammen med bl.a. Ole Kristian Aabø-Evensen startet KPMG Law i 1996.

Jeg har i den forbindelse stilt spørsmål til Tilsynsrådet og bedt om å få innsyn i korrespondanse mellom Tilsynsrådet og KPMG i forbindelse med at KPMG Law i 1998 – i likhet med flere andre revisjonsselskaper som så det som lukrativt å etablere et advokatselskap i tilknytning til revisjonsselskapet – skal ha blitt tilskrevet av Tilsynsrådet vedrørende KPMG Laws advokatvirksomhet, hvordan den var ordnet. Les nærmere om mitt innsynskrav på s. 3 i dette brevet av 15. februar 2008.

Jeg har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt KPMG Laws virksomhet foregikk etter loven. Når jeg ikke får noe svar, kan man igjen ta frem tommelfingerregelen for Tilsynsrådet: I de saker hvor Tilsynsrådet unnlater å handle, finner vi de virkelig store problemene. Og nå tilbake til Bruusgaard & Stiansen.

Og hvem sørger for at Norske Selskabs regnskapsførsel følger norsk lov? Jo, det er Stiansen & co AS. Stiansen & co AS reviderer også Klubbygningen AS som eies av Norske Selskab.

Ole Meidel Klette gikk i januar 2008 av som styreformann i KPMG AS, selskapet som bl.a. er kjent for å ha muliggjort Finance Credit svindelen, og som ble beskyttet av advokater som Ina Elisabet Strømstad når det stormet som verst.

Klette var altså en nær samarbeidspartner til Killengreen og Aabø-Evensen helt frem til januar 2008. Klette sitter fremdeles i Tilsynsrådets styre, sammen med Bruusgaard, og beskytter Aabø-Evensen og hans bevilling.

Vi skal forlate Klette, men før vi går over til Bruusgaard må dere merke dere disse fire navnene: Bruusgaard, Bakke & Dolvik, Stiansen & co og Bøthun & Dokmo (Espen Dokmo og Jon Bøthun).

Gjennom selskapet Acadia Holding AS eier Christian Bruusgaard følgende tre selskaper: Filtbygg AS, Clyde AS, og Kannik Park Hotellbygg DA.

Kona til Christian, Bjørg Ven, står kun oppført som varamedlem. En må likevel kunne forutsette at kona ikke lar seg avspise med et varamedlemskap. Hun har nok ordnet seg med en eller annen avtale med sin ektemann.

Til dette legger jeg ved opplysninger om Vens inntekt og formue for årene 2001 (680.900/3.325.000), 2002 (1.958.400/5.249.000), 2006 (1.283.515/13.044.897) og 2007 1.435.241/13.857.855).

Som dere kan se har Bjørg Ven hatt en formidabel økning av sin formue, en økning som ikke skriver seg fra arbeidsinntekter, men kanskje heller fra skjulte investeringer, eller arv.

Acadia Holding revideres av Bakke & Dolvik.

Filtbygg AS – som i realiteten er et Bruusgaard-selskap – er et selskap som jeg har beskrevet tidligere og som har mottatt oppdrag fra Veidekke under den perioden hvor Christian Bruusgaard satt som styreformann i Veidekke. Jeg minner igjen om at Veidekke ASA godtok foreleggene som ØKOKRIM utstedte mot Veidekke ASA for økonomisk kriminalitet under tiden hvor Bruusgaard ledet selskapets styre. Veidekke og dets styre, ledet av Bruusgaard, er derved dømt for økonomisk kriminalitet, gjennom forelegg/bøter.

Clyde AS er et rent Bruusgaard-selskap. Også her opptrer Bjørg Ven tilbaketrukket som varamedlem.

Clyde AS revideres av Bakke & Dolvik AS.

Skipsinvesteringsselskapet Bøthun & Dokmo AS eies av Fresvik Invest AS (50%) og AS Foxtrot 10 (50%). Fresvik Invest AS eies av Jon Bøthun mens AS Foxtrot 10 eies av Espen Dokmo.

Fresvik Invest AS revideres av Helge A. Østvold AS. Revisor Helge A. Østvold har i mange år arbeidet i revisjonsfirmaet Bakke & Hjelmaas Larsen DA som eies med 25% av Bakke & Dolvik AS og 25% av Helge A. Østvold. For enkelthetsskyld identifiserer vi Helge A. Østvold med Bakke & Dolvik AS – som altså reviderer regnskapene til Fresvik Invest AS.

AS Foxtrot 10 blir revidert av Stiansen & co AS.

Bøthun & Dokmo AS har for øvrig en 15% eierpost i Privatforvaltning AS. Regnskapsfører i Privatforvaltning AS er Espen Dokmo. Også dette selskapet revideres av Stiansen & co AS.

Før vi fortsetter gjentar jeg de viktigste person- og selskapsnavn som vi nå kort har gjennomgått: Christian Bruusgaard, Svein-Erik Stiansen, Helge A. Østvold, Espen Dokmo, Jon Bøthun, AS Foxtrot 10, Fresvik Invest AS og Bøthun & Dokmo.

Majoritetseier/deltaker i Kannik Park Hotellbygg DA er i realiteten Trygve Seglem, president i Norges Rederiforbund og direktør i Knutsen OAS Shipping AS m.v., gjennom Seglem Holding AS, TS Invest AS og TS Industri Invest AS. Det interessante omkring eierskapet i Kannik Park Hotellbygg DA er at både Acadia Holding AS (Bruusgaard) og Svein-Erik Stiansen opptrer som eiere, samt to av Stiansens revisjonsklienter, AS Foxtrot 10 og Bøthun & Dokmo AS.

Bakke & Dolvik AS reviderer Kannik Park Hotellbygg DA.

Det vi da forsiktig kan slå fast er følgende faktiske forhold:

· Stiansen & co AS (A) reviderer AS Foxtrot 10 (B1). AS Foxtrot 10 eier 50% av Bøthun & Dokmo AS (C).

· Helge A. Østvold AS (Bakke & Dolvik) (D) reviderer Fresvik Invest AS (B2). Fresvik Invest AS eier 50% av Bøthun og Dokmo AS (C).

· Stiansen & co AS (A) reviderer selskapet Bøthun & Dokmo AS (C).

· AS Foxtrot 10 (B1), Bøthun & Dokmo AS (C), Svein-Erik Stiansen (A) og Acadia Holding AS (Bruusgaard) (E) eier hver sine respektive andeler i Kannik Park Hotellbygg DA (F).

· Acadia Holding AS (E) revideres av Bakke & Dolvik AS (D).

· Kannik Park Hotellbygg DA (F) revideres av Bakke & Dolvik AS (D).

· Christian Bruusgaard (E) er styreleder i Kannik Park Hotellbygg DA (F).

· Bøthun & Dokmo AS (C) er forretningsfører for Kannik Park Hotellbygg DA (F)

Eller sagt på en annen måte:

· Selskapene B1 og B2 eier Selskap C som i sin tur eier selskap F sammen med andre.

· Selskapene B1 og C revideres av revisor A.

· Selskapene B2, E og F revideres av revisor D.

· Revisor A eier selskapet F sammen med B1 (som A reviderer), C (som A reviderer) og E som han sitter i Tilsynsrådet sammen med.

Dette ble dere kanskje ikke noe klokere av, så da er det bare å forsøke å si det med rene og litt forenklede ord:

Stiansen reviderer et selskap (B1) som eier 50% av et annet selskap (C) som også revideres av Stiansen. Begge disse selskapene har eierandeler i et tredje selskap (F) som Stiansen er medeier i sammen med Bruusgaard. Dette høres ikke bra ut.

Også i Forum Hotellbygg DA finner vi mange av de samme eierne, deriblant Bruusgaard og Svein-Erik Stiansen (sistnevnte gjennom eierskap i Storgaten 3 Oslo ANS). Også dette selskapet blir revidert av Bakke & Dolvik AS.

Jeg håper dere henger med, for det blir ikke bedre.

ANS Storgaten 11 eies av bl.a. Tom og Pål Stiansen, sønner av Svein-Erik Stiansen, hvis sistnevnte sønn er partner i Stiansen & co AS. Svein-Erik Stiansen er ført opp som administrerende direktør i ANS Stortgaten 11. Besøksadressen for ANS Storgaten 11 er oppgitt å være Fekjan 15 A c/o Stiansen & co AS.

Nå kan det bli litt artig her. Stiansen-selskapet ANS Storgaten 11 revideres av Grant Thornton Revisjon AS. Som dere vil se revideres Grant Thornton Revisjon AS av, ja, riktig gjettet; Stiansen & co AS. I samme slengen kan det nevnes at Stiansen & co reviderer alle Thornton-selskapene foruten Grant Thornton Statsautoriserte Revisorer DA.

Det kan for øvrig se ut for at Grant Thornton-selskapene kan ha en mer eller mindre tilknytning til revisjonsselskapet Grant Thornton Fiduciaire S.A. i Luxembourg, revisjonsselskapet som skulle revidere årsregnskaper (som aldri kom) for alle Strandskogen-selskapene i Luxembourg. Søk på selskaper som begynner med Scandinavian her og her.

Slik kunne vi nok ha fortsatt med Svein-Erik Stiansens og Bruusgaards eskapader innen det ”lille” norske finans- og revisjonsmiljøet, men jeg gir meg her for å gå over til å se på hva loven sier om revisorer og revisjon.

Mange spør seg nok sikkert om dette hva vi nå har gjennomgått er helt bra. Det høres jo ikke helt bra ut, men hva vet vel vi.

Det er uansett et sunnhetstegn å spørre, idet en slik magefølelse (det ubevisstes kontinuerlige vurderinger) signaliserer at noe er eller kan være galt fatt, ellers hadde du ikke spurt. Vi får se hva loven sier.

De relevante paragrafene i dette tilfellet finnes i Revisorloven §4-1 om generelle krav til uavhengighet og objektivitet, samt §9-3 om straff.

§4-1 åpner slik:

” Har en revisor eller en revisors nærstående (jf. fjerde ledd) en slik tilknytning til den revisjonspliktige (selskapet som skal revideres)… at dette kan svekke revisors uavhengighet eller objektivitet, kan vedkommende ikke revidere den revisjonspliktiges årsregnskap.”

I vårt tilfelle hvor Stiansen reviderer et selskap som er deleier i et annet selskap som Stiansen også reviderer, hvor begge disse selskap har en eierandel i et selskap som også revisor Stiansen er deleier av, får man straks en følelse av at dette ikke kan være riktig. I lys av loven har man her overskredet det objektive vilkåret; ”…en slik tilknytning til den revisjonspliktige…kan svekke revisors uavhengighet eller objektivitet…”

Kan et revisjonsselskap/en revisor opptre som revisor for eierselskapene til et selskap som eieren av revisjonsselskapet selv er medeier i? Nei, ikke etter loven nevnt ovenfor. Her er båndene alt for tette.

I Kredittilsynets erfaringer mht revisors etikk og uavhengighet er et lignende tilfelle nevnt:

” Revisor eier 50% og er styreformann i 2 selskaper som begge har et meget omfattende forretningsmessig forhold til hans revisorklient. Brudd på revisorlovens §§ 4-1 og 4-4: Sterkt kritikkverdig”

Stiansen eier bare noen få prosent i selskapet Kannik Park Hotellbygg DA, men er altså like fullt eier på linje med de selskapene han reviderer.

Når det gjelder Grant Thornton-forholdet nevnt ovenfor, nevnes følgende sak mht revisors etikk og uavhengighet i Kredittilsynets erfaringer:

”Revisor A er valgt revisor for revisor B. Revisor B er revisor for et selskap eiet av revisor A. Brudd på revisorloven § 4-1: Flere andre lovbrudd knyttet til revisjon medførte tilbakekall av godkjenning.”

Dette forholdet som her ble avdekket, og som førte til tilbakekall av godkjenning – er rimelig identisk med ANS Storgaten 11/Grant Thornton-forholdet. Revisor A (Stiansen) er valgt revisor for revisor B (Grant Thornton). Revisor B er revisor for et selskap eiet og ledet av revisor A, nemlig selskapet ANS Storgaten 11.

Som det står i meldingen fra Kredittilsynet førte dette, i tillegg til flere andre lovbrudd, til tilbakekall av godkjenning, altså at revisor mistet sin autorisasjon.

I følge Ot.prp.nr.75 (1997-1998) s. 80 eksisterer det i Danmark et totalforbud for revisorer å delta i annen virksomhet, slik som Svein-Erik Stiansen har involvert seg i. I Norge har man ikke et slikt totalforbud. Men, en viss restriksjon finnes i lovens § 4-4.

En revisor eller et revisjonsselskap kan altså ikke delta i eller ha funksjoner i annen virksomhet når en slik deltakelse kan føre til at revisorens interesser kommer i konflikt med interessene til oppdragsgiverne eller på annen måte er egnet til å svekke tilliten til revisoren eller revisjonsselskapet.

Om dette sies det følgende i Ot.prp.nr.75 (1997-1998) s. 80:

« Har revisor økonomiske interesser i en virksomhet som er konkurrent til eller som samarbeider med det selskap han velges som revisor i, vil dette vanligvis måtte betraktes som inhabilitetsgrunn. Selv om revisjonsklienten aksepterer forholdet, er det mange andre interessegrupper som nok vil ha svekket tillit til revisor i en slik situasjon. »

I en høringsuttalelse fra Kredittilsynet, gjengitt i Ot.prp.nr.75 (1997-1998) s. 73, sies følgende:

« Uavhengighet må ideelt sett være til stede i forhold til alle brukere av det revisorattesterte regnskapet. Uavhengigheten må være reell, men må samtidig komme slik til uttrykk at omverdenen - samfunnet - også oppfatter den som reell. Det betyr at revisor må være objektiv - og uten personlige interesser tilknyttet det regnskap som bekreftes. Det er av betydning både for revisor selv og for samfunnet (herunder tilsynsmyndigheten) å vite hvor grensene går mellom det akseptable og ikke-akseptable. Det dreier seg således også om hvilken rolle det samfunnsmessig er ønsket at revisorene skal ha. I denne sammenheng kan bemerkes at revisor også er det offentliges tilsynsmann, hvilket stiller ekstra strenge krav til den tillit revisor må ha. »

Både revisor Stiansen så vel som AS Foxtrot 10 og Bøthun & Dokmo AS har en åpenbar felles interesse i deres felles investering i Kannik Park Hotellbygg DA, hvilket betyr at Stiansen har mistet sin nødvendige objektivitet i revisjonen av de selskaper som opptrer som eiere i Kannik Park Hotellbygg DA.

Etter å ha lest seg igjennom gjennomgangen ovenfor fremstår det som rimelig klart at Svein-Erik Stiansen / Stiansen & co AS har interesser som ikke er forenlig med en objektiv revisjon av de selskaper han reviderer.

Når det gjelder brudd på revisorloven, så som det åpenbare Grant Thornton-tilfellet, reguleres dette på følgende måte i §9-3:

”Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs…§§ 4-1 til 4-7…straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.”

Kan man ha tillit til en revisor med en slik bakgrunn som jeg har gjennomgått her?

Nei.

Har denne revisoren den nødvendige tillit han må ha for å kunne samarbeidet med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i dette rådets arbeid med å kontrollere advokatenes forretningsvirksomhet?

Nei.

Her kan dere lese hva slags tillit jeg mener Tilsynsrådet utstråler i samfunnet.

Det er opp til bevillingsgiver og kontrollmyndigheten; Kredittilsynet, å konkludere om Stiansen & co AS’ bevilling skal inndras. Før man kommer så langt, er det åpenbart at bevillingen/autorisasjonen må suspenderes med øyeblikkelig virkning inntil korrekt myndighet har etterforsket saken, for her synes det rimelig klart at det må utføres kontroll.

* * *

For øvrig er det noe påfallende at Svein-Erik Stiansen ikke har hatt ett øre i inntekt det siste ligningsåret. Jeg tviler egentlig på at hans virksomhet går så dårlig at han ikke har råd til å ta ut lønn, verken fra egne selskaper eller fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, men null ble det likevel.

Herman J Berge

Luxembourg