09.09.2009
Artikkelen var skrevet før
Dommen hadde falt
"Kongo-saken"
-
Hva er galt med norske myndigheters håndtering?
Hva kan Norge gjøre
i andre land?
Flere og flere nordmenn går nå rundt og tror – som følge av
en meget spesiell pressedekningen av internasjonale saker hvor nordmenn er
involvert – at Norge kan løse hva som helst, hvor som helst i verden. For ikke
mange ukene siden stakk UD ned til Marokko og hentet (noen vil si; kidnappet)
to barn. Nå forventer alle at Norge skal fortsette sine raid i Afrika og hente
ut to personer som er siktet for drap i Kongo. Forventningen er så stor at
avisen VG stiller spørsmål ved Norske myndigheters håndtering av saken, som om
Norge skulle ha global jurisdiksjon og store oppgaver når slike situasjoner
oppstår.
VG’s artikkel om
Kongo-saken
Under tittellen ”Advokater Refser norske myndigheter i Kongo-saken”
refererer VG uttalelser fra en rekke norske kjendisjurister som er blitt spurt
om sin mening omkring norske – ikke
kongolesiske – myndigheters håndtering av saken.
”Kongo-saken”, som det refereres til, er i korthet den at
to nordmenn ble arrestert i mai 2009 mistenkt for å ha drept en person i Kongo.
I tiltalen ble nordmennene også anklaget for å ha spionert for Norge, for å ha
medvirket til dannelse av kriminelt forbund, medvirkning til drap, og ulovlig
innførsel av krigsvåpen.
De mistenkte
Personene som er mistenkt er Tjostolv Moland, angivelig
barnebarnet til den dekorerte SS-mannen Tjostolv Moland, og Joshua French,
barnebarn av Olav
Hodne. I norske medier, og i Wikipedia, har det kommet frem at de to
tiltalte har forsøkt å rekruttere norske soldater til private væpnede oppdrag i
Afrika. For den som føler interesse for å lese litt om nordmenn i krig i
utlandet, kan det være nyttig å lese denne
artikkelen.
De allvitende
I VG-artikkelen har avisen plukket ut følgende jurister
til å svare på det noe håpløse[1] spørsmålet, - Hva er din mening
om norske myndigheters håndtering av saken?:
Ståle Eskeland, Brynjar Meling, Morten Furuholmen, Harald
Stabell og Øystein Storrvik.
De allvitendes dom
over Norske myndigheters håndtering av saken
Eskeland har ingen spesiell kommentar til
selve håndteringen av saken bortsett fra at han mener at Norge burde ha sendt
ned en erfaren forsvarsadvokat, som observatør.
Meling, derimot, skyter før han har fått
ut revolveren fra hylsteret: ”Dette var ingen rettssak.” Han mener derfor at
Norge må presse Kongolesiske myndigheter for å sikre en rettsprosess i
ankeforhandlingen.
Furuholmen kommer med en lignende uttalelse:
”Rettssaken har vært en farse. Alle vet at utfallet var skrevet før rettssaken
startet.” Furuholmen mener at det er viktig at den norske stat engasjerer seg betydelig
slik at saken skal få en forsvarlig behandling.
Stabell mener at det er et
rettssikkerhetsproblem at saken føres for en militær domstol, at de tiltalte
har fått en mangelfull tolketjeneste samt at de har blitt gjenstand for en
massiv forhåndsdømming. Stabell mener at de kommer til å bli dømt til døden.
Han sier derimot ikke hva han bygger denne konklusjonen på; 1) bevisene i
saken?, eller 2) at staten Kongo bare vil
ha dem henrettet? Slik Stabells uttalelse faller, som et slags svar på VG’s
spørsmål, kan en få det inntrykk at Stabell mener at norske myndigheter – og
ikke de to mistenkte – er skyld i at de eventuelt blir dømt til døden.
Storrvik mener at saken ”… viser hvor
viktig det er å ha et fungerende politi- og rettsvesen. Prosessen er et tegn på
en stat som ikke fungerer.” Hva han mener med dette er det ikke godt å si noe
om, spesielt ikke i lys av VG’s spørsmålsstilling: Norske myndigheters
håndtering av saken.
Vi er sikkert alle enige i at det er viktig for et samfunn
å ha et fungerende politi- og rettsvesen, men dersom Storrvik med denne
uttalelsen mener at Norge har et fungerende politi- og rettsvesen, foretar han
i beste fall en bevisst fordreining av sannheten. Storrvik vet like godt som
resten av sine fagfeller, og meg, at dette er en skrøne og at han, som resten
av advokatkorpset i Norge, hver dag sliter med det systemet han her av en eller
annen grunn, på sin spesielle måte, synes å forsvare.
Fellestrekk?
Skal man se etter fellestrekk ved disse fem juristers
holdning til Kongo-saken og Norge, må det være at de alle mener at ”Norge” vet
best og at Norsk rettsvesen er toppen. Kan de ha i tankene en ambulerende norsk
domstol med norske superdommere som reiser verden rundt og redder nordmenn som
har tullet seg bort i de forskjelligste problemer?
Hva skal man gjøre
når andre land ikke oppfører seg? – Meling og Furuholmen har svaret: Press dem!
Eskeland vil ha norske observatører ned til Kongo, hvilket
betyr at han ikke stoler på verken det Kongolesiske rettsvesenet eller de mistenktes
advokater. Meling og Furuholmen bryter alle barrierer og mener at Norge må presse Kongo til å gjøre slik Norge gjør
det. Klokelig holder de dog pressmiddelet for seg selv.
Far til Tjostolv Moland har uttalt flere ganger til pressen at Norge (UD) må dra til
Kongo og hente fangene. Ja, han har til og med sagt at han vil betale for å få
dem ut, hvilket helt sikkert alle foreldre som har et barn i samme situasjon –
mistenkt for drap – vil ønske seg.
Men ved å legge dette frem for dagspressen i Norge signaliserer han kun (norsk)
arroganse overfor staten Kongo og dets rettsvesen, hvilket ikke akkurat er det
lureste man kan gjøre når man først er i en slik situasjon som Moland/French
befinner seg i: ”Heey, vet du ikke hvor jeg er i fra, eller? Hæ, har du ikke
hørt om Norge? Døh, hør her. Jeg er fra Norge. Vi deler ut fredspriser og
frigjør folk i Midtøsten, Somalia og Madagaskar! Hææ? Nei, vi har aldri solgt
våpen til noen land som er i krig, ikke tungtvann heller. Døh, nå snakker jeg
altså! Rettsvesenet ditt stinker! Hvor mye skal du ha for dem, hm? Kom igjen
da; hvor mye skal du ha for dem?”
Uttalelsene fra disse juristene kunne for øvrig like
gjerne ha vært en mild beskrivelse av det norske rettsvesen.
Eskeland mener altså at Norge burde hatt
en observatør i domstolen i Kisangani. Finnes det uavhengige observatører i
norske domstoler? Nei. Er det behov for det? Ja. Kan en utenforstående person
(eller en part, for den del) gjøre seg kjent med en rettstvist og få et
fullstendig bilde av hva som utspant seg under en hovedforhandling i en norsk
rettssal? Nei.
Teskje: La oss si at du taper en sak.
Under selve hovedforhandlingen opplever du at din advokat svikter deg hvor
han/hun eksplisitt uttaler til dommeren at han har et annet syn på saken enn
det du som part har (som kjent får du ikke lov å snakke i retten og er derfor
hindret fra å protestere). Kan du da gå tilbake til domstolen og be om en
avskrift[2] av rettssaken og derigjennom
bevise at din advokat faktisk svek deg under rettergang? Nei, en slik mulighet
finnes ikke i Norge. Innledningsforedrag, prosedyre og annen konversasjon
mellom dommer og advokat blir ikke tatt opp på bånd (intet av det som foregår i
en norsk rettssal blir nedtegnet av en uavhengig tredjemann), og blir derfor
umulig å etterprøve. Denne muligheten å kunne etterprøve en rettergang (et
arbeid) finnes selvsagt i de aller fleste vestlige rettssystemer, deriblant i
Sverige, England og USA, men altså ikke i Norge.
Meling mener at hovedforhandlingen i
Kisangani ikke var en rettssak. Hva med det hav av saker i Norge som Meling er
kjent med og som stiller seg langt foran Kisangani-hovedforhandlingen når vi
snakker om rettsovergrep og annen urett. By the way: Mon tro om Meling noen
gang har bedt norske myndigheter om å presse dommeren i saker i Norge (for å få
fremmet det resultatet han ønsket seg)? Nei, forresten. Dumt spørsmål. I Norge
trenger man ikke å presse, det er bare å betale dommeren, eller snakke med noen
som kjenner dommeren, og saken er biff. Dere som leser dette og som ikke er
dommere: Vær så snill og ikke vær så hårsår. Ta dere sammen og forsøk heller å
akseptere at med en fullstendig mangel på realistisk kontroll over handlinger
innen norsk rettsvesen, har man automatisk skapt den nødvendige grobunn for
infiltrasjon, korrupsjon og kaos.
Furuholmen mener at saken var en farse og at
alle vet at dommen var skrevet før hovedforhandlingen. Ok, men hvor mange
ganger har ikke det skjedd i Norge? Les om lagdommer Åse Berg i Agder
lagmannsrett her. Spesielt i norske straffesaker er dommeren allerede
før den mistenkte bringes inn i rettssalen forutinntatt (spesielt tidligere
statsadvokater) idet de tillater seg å tenke slik om tiltalte: ”De har det jo med å være skyldige.” Uttalelsen
kommer for øvrig fra en lagdommer.
Stabell mener at det er en svikt i
rettssikkerheten at de to tiltalte er blitt gjenstand for en massiv
forhåndsdømming. Duh! Er dette noe å skrike opp om, da? Er det ikke dette som skjer
i Norge nærmest hver dag? Dersom en alkis drar opp til Thorvald Stoltenberg for
å be han slutte å drikke, får han helt sikkert en søndagspreken fra Stoltenberg
om at han bør rydde opp i eget hjem før han begynner å plage andre med sin
moral. Så hva er da meningen med å skjelle ut Kongo for å drive med
forhåndsdømming når forholdene i Norge er langt verre?
I Glomdalen 090106 kan man lese følgende om
forhåndsdømming og hvem kollega Furuholmen mente sto bak: ” Furuholmen
beskyldte i prosedyren påtalemyndigheten for å ha igangsatt en kraftig forhåndsdømming av Schumann.”[3]
Påtalemyndigheten har det med å lekke
etterforskningsdokumenter og tiltaler ut til norsk presse før disse er gjort
offentlige, dette for å få et ekstra hestehodes forsprang, og så skjer det som
alltid skjer; karaktermord og nå og da et selvmord. Les mer om hvordan pressen
blir brukt her.
Storrvik mener at saken i Kongo viser hvor
viktig det er med et fungerende politi- og rettsvesen. På hvilket grunnlag
bygger han denne uttalelsen på? Norsk rettsvesen er så gjennområtnet som det
overhodet er mulig å komme uten at stammen svikter. Det kan jo ikke være Norge
han har som referansepunkt.
I følge flere artikler i norsk presse har Eskeland, Meling
og Furuholmen (og deres klienter) vært utsatt for stor urett i Norsk
rettsvesen. De vet nok med seg selv at Norsk rettsvesen er pill råttent,
likevel tør de å lange ut mot et rettsvesen som høyst sannsynlig er mindre
korrupt enn det norske. Fine greier.
Når vi nå snakker om råte i rettsvesenet er det jo
interessant å se hvordan disse juristene ser på muligheten for å presse en
annen stats embetsmenn for derigjennom å påvirke dommerne til å handle annerledes
enn de ellers ville ha gjort.
Det skal ikke mye fantasi til for å se krigsoverskriftene
i de store norske dagsavisene dersom en Kongolesisk tjenestemann hadde
kontaktet trekløveresset Støre-Stoltenberg-Storberget (de tre S’ene) for å få
disse til å intervenere i en drapssak hvor en kongolesisk statsborger var
anklaget for mord i Norge. I det minste hadde den stakkars tjenestemannen blitt
latterliggjort, antakelig ikke bare av nordmenn, alene fordi Norge har klart å
kjøpe seg en internasjonal oppfatning om at Norge er ett av de beste land i
klassen hva gjelder rettssikkerhet: Norsk rettsvesen kan jo ikke gjøre noe
galt, det må du jo forstå. Vi er best.
Litt om norsk
rettssikkerhet
I denne forbindelse – vurderingen av norsk rettssikkerhet
med harefot – kan jeg nevne at jeg for ikke så lenge siden skal ha blitt ”dømt”
til å betale en haug med millioner til ”noen” (dommeren har ikke engang klart å
avklare hvem som er saksøkere). I
denne saken, som i så mange andre i Norge, har stevningen blitt hemmeligholdt
for meg helt frem til dommeren berammet saken.
Alle som har den minste kunnskap om og forståelse av hva
som er rett og galt klarer å forstå at en dommer ikke kan beramme en sak før stevningen er blitt forkynt for
saksøker. Prinsippet bygger på den oppfatning at en saksøkt person skal ha
muligheten til å kunne gjøre seg kjent med anklager slik at han/hun derved skal
ha en mulighet til å kunne forsvare seg. I mitt tilfelle hadde altså dommeren
berammet saken før stevningen ble
forkynt og derved fratatt meg retten til å gjøre meg kjent med anklagene før
saken ble berammet. Jeg vil legge til her at de tre Ap-S’ene støtter fult opp
under disse konkrete rettsovergrepene.
”Dommeren” i den nevnte saken, Ina Elisabet Strømstad ved
Oslo tingrett, hadde ved sine rettsovergrep gjort seg selv inhabil. Året etter
utøvde sorenskriver Kristin Helene Bjerke Jahre Ramm ved Asker og Bærum
tingrett samme straffbare handling. Begge ”dommerne” tilhører for øvrig det
hemmelige nettverket; ”Juss-jentene”, eller ”Lov-og-Rett jentene”.
Den rettslige behandlingen jeg har fått i Norge, av norsk
rettsvesen og pressen, kan ikke sammenlignes med den behandlingen Moland/French
har opplevd i Kongo hvor de sistnevnte i så måte har blitt behandlet både
rimelig og rettferdig.
En dommer som bestemmer seg for at en sak er klar for
hovedforhandling før den saksøkte
overhodet har fått stevningen, er – for den som ikke forstår dette – ikke bare
inhabil men også forutinntatt. Hun har gjort seg opp en mening om saken, en
mening alene basert på saksøkerens fremstilling, og skal derfor tas ut av
saken. Men ikke bare det. En dommer som handler på denne måten skal
avskjediges, samt at det skal reises straffesak mot vedkommende idet handlingen
er en krenkelse av strl §110, jf. ”En dommer…der som saadan handler mot bedre
vidende, straffes med fengsel i 5 år.” Bevisene ligger der. Påtalemyndigheten
behøver ikke å foreta etterforskning. Det er bare å levere inn tiltalen og få
vedkommende dømt. Men, dessverre, slikt skjer ikke i Norge noe man i stor grad
kan takke Arbeiderpartiet for.
Juristenes syn på
Norsk rettsvesen sett i lys av deres Kongo-uttalelser
Ståle Eskeland: ”Justismordet i prosessen
Fredrik F. Torgersen avler flere justismord…de har begått selvmord nå (om
gjenopptakelseskommisjonens avslag fra Torgersen)… Hele avgjørelsen er en
skandale…det er en ulykke for Norge (Trond Eskeland)…” Likevel mener Eskeland
at Norge burde sende en forsvarsadvokat til Kongo. Sett i lys av hvordan
Eskeland ser på Norsk rettsvesen, hva er da meningen å sende en norsk
forsvarsadvokat til Kongo?
Brynjar Meling: ”Man kan ikke angripe domstolene
bare fordi det skjer justismord.”[4] ”(Krekar) blir utsatt for umenneskelig
behandling fra norske myndigheter.” ”Hvis jeg blir statsminister i Norge, vil
jeg sørge for at Siv Jensen blir satt i forvaring.” Og så tilslutt om
Kongo-saken: ”Dette var ingen rettssak.”
Melings uttalelser spriker i alle retninger og får et
eiketre på en grå vinterdag til å se ordentlig ut i forhold. Han mener altså at
man ikke kan angripe en domstol dersom det skjer et justismord (stakkers
klienter). Videre mener han at en av hans klienter blir kontinuerlig utsatt for
umenneskelig behandling av norske myndigheter (som aldri gjør noe galt), for så
å avslutte med at han skal misbruke sin makt som statsminister for å få puttet
en løsmunnet dame i forvaring. Dette er hva Siv Jensen kan vente seg dersom
Meling kommer til makten:
Når fengselsstraff
ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan
forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes… strl §40, første ledd.
Ser vi isolert på Melings uttalelser vil han overgå enhver
diktators drømmer, også dem som måtte befinne seg i Afrika. Hans
Kongo-uttalelse er i beste fall malplassert.
Morten Furuholmen: ”Det vil være et justismord hvis
Kjell Alrich Schumann blir dømt for Nokas-ranet.”[5] [6] Utover dette finner man flere
uttalelser på Internet hvor Furuholmen tar i bruk ordet ”justismord” for å
beskrive statens (Norges) behandling av hans klienter.
”Justismord” er et begrep som benyttes om de tilfeller
hvor en person dømmes til en forpliktelse (bot, fengsel, fravikelse,
erstatning, oppreising, tilbakebetaling, osv) han ikke skulle ha vært idømt.
Forholdet oppstår når en dommer svikter sin plikt til å følge loven, noe man
ser daglig i Norge.
Jeg har en følelse av at Furuholmen har snakket før han
har tenkt, også i Kongo-saken.
Harald Stabell: 21. april 2009 holdt Stabell og
Cato Schiøtz foredrag i Bekkelaget Rotary klubb hvor temaet var: Justismord i Norge. Hvorfor skal denne
gjengen stå og fortelle de som er årsaken[7] til justismord, om justismord?
Stabell mener (I NRK Brennpunkt mai 2006) at norsk politi kan
ha tuklet med pengebeviset i Treholt-saken. Hva han sier er at norsk politi kan
ha forpurret en rettferdig rettergang ved å produsere eller ødelegge bevis for
derved å få Arne Treholt dømt for spionasje.
Videre har Stabell uttalt at Treholt ble dømt av en
partisk domstol, som besto av tre høyrefolk, samt at han har vanskelig for å
tro at det sitter sju dommere[8] og vet at de deltar på fusk.
Leser man hva Stabell har uttalt, får man det inntrykk at
han mener at justismord forekommer i Norge.
Ser vi på Storrviks uttalelse i Kongo-saken, kan det
umulig ha skjedd noe galt i Treholt-saken – rent bortsett fra at en eller flere
av dommerne ikke hadde signert dommerforsikringen sin og derved ikke kunne
dømme i saken, hvilket i sin tur automatisk fører til at dommen i seg selv er
en nullitet, men det er det jo ingen som tør å ytre seg om.
Øystein Storrvik: ”… sannheten kan være umoralsk
og urettferdig.” ”… det ikke er forsvarerens rolle å ha sannhetssøkerens
rolle.”[9]
"Norske advokater er blitt mafiaadvokater og
personlige rådgivere for klientene sine. De sår bevisst tvil om politiets og
domstolenes rettskaffenhet for å fremme klientenes sak. Samtidig krever de
millionhonorarer fra det offentlige... Advokatene Ellen Holager Andenæs,
Øystein Storrvik og Fridtjof Feydt er blant advokatene som utpekes som
bransjens verstinger. De har solgt sjela si hele gjengen." Dette står å
lese i en melding fra NTB hvor det refereres til Stein Morten Liers bok om
NOKAS-ranet.
* * *
Og så står vi her da, med fem av landets mer kjente
juristers mer eller mindre merkelige uttalelser om Norske myndigheters
håndtering av en straffesak, i et annet land. Hva har vi fått ut av VG’s
artikkel? Bare rot, egentlig? Vel, ikke helt. Vi har igjen fått en bekreftelse
på at det er viktig at nordmenn må fortsette å tro at alt er ok i norsk
rettsvesen og at alle andre, særlig nasjoner sør og øst for Norge, er
gjennomkorrupte.
Bare se på hvordan norsk presse har omtalt Telenors
eskapader i Russland, hvor den sibirske domstolen for lengst er erklært
gjennomkorrupt.[10] Et forsøk fra Jens Stoltenberg på
å overtale Russlands president til å hjelpe dommeren i Sibir til å tenke
”norsk”, har ikke hjulpet. Det som er virkelig ille er at ingen har reagert på
at Stoltenbergs opptreden i saken kan tolkes som korrumperende. Tvert imot var
det nettopp dette Telenor ønsket, at deres Stoltenberg skulle dra til Russland
og endre dommen i Sibir.
På denne måten sikrer førerskapet seg mot at noen skulle
finne på å stille spørsmålstegn ved det norske rettsvesen, noe som i sin tur
sikrer de samme mot pågang og i verste fall krav om endringer både mht lov og
makt.
Uansett, i stedet for å bable løst om Kongo-saken, ville
det vært langt mer nyttig om disse kjendisjuristene tok et ordentlig tak for å
rydde opp i Norsk rettsvesen. Mange av dere vil kanskje ikke tro det, men
antallet nordmenn som virkelig lider under det korrupte norske rettsvesenet er
forferdelig høyt. Det er her det må gjøres en jobb, ikke i Kongo.[11]
Herman J Berge
Luxembourg
RettsNorge.no © 1997 - 2009 • Opphavsrett