Per Kristensen, fra Halsnøy, er
i følge Bergens Tidende dømt til 120 dagers fengsel, for
å ha hentet hjem sine barn til Norge. Ingen nordmenn vil lenger
kunne føle seg trygge dersom dommen som nå har falt i Sunnhordland
herredsrett skulle bli stående. Dommen åpner for at utlendinger
kan be om bistand - av hvilken som helst norsk offentlig myndighet -
til straffbare handlinger på norsk jord. Les tidligere artikkel
om saken her
av Herman J Berge
Den danske statsborgeren som ba barnevernet
i Kvinnherad om å bistå i den straffbare handlingen som
det er å bortføre barn fra Norge, går fri. Ingen
norske myndigheter ønsket å bistå i å gjenopprette
den lovlige situasjonen som nå var forrykket. Når Kristensen
som en siste utvei tar saken i egne hender, griper straks alle norske
myndigheter inn og krever å få sperret Kristensen inne for
den gjenopprettende handling.
I retten ble det for øvrig kjent
at barnevernet i Kvinnherad ikke bare bisto kvinnen med å planlegge
barnebortføringen ned til den minste detalj, kommunen betalte
også flybillettene. I tillegg ble det kjent at barnevernet ikke
kjente loven. De visste rett og slett ikke at det de planla, og senere
eksekverte, førte til en rettsstridig situasjon.
Herredsrettsdommeren har ved denne dommen
sørget for "ville" tilstander i Norge. Hva er etter
denne dommen å anse for ulovlig, og hva er lovlige handlinger?
Tre ting er rimelig sikkert; det er nå
bygget opp under en holdning som åpner for å røve
barn fra Norge til tross for barneloven
§43, annet ledd. Ønsker en utlending å få
bistand til en straffbar handling, hvilket i mange tilfeller er nødvendig,
så kontakter man bare den adekvate offentlige myndighet og får
bistand til en passende pakkeløsning; finansiering, planlegging,
og aktiv utførelse, samt hjelp til grensepassering. I slike saker
nyter nok barnevernet den største aktelse blant brukerne, da
barnevernets handlinger er unntatt offentligheten, og dermed sikrer
hemmeligholdelse rundt ethvert maktmisbruk. Dette er klart en styrke
for dem som ønsker å bryte loven.
Dernest tegner det seg et klart bilde av
at man ikke kan vente å få hjelp av noen norsk offentlig
myndighet til å gjenopprette lignende situasjoner.
Og sist, det som var tema i herværende
sak; når man har fått avslag på slik hjelp, og ikke
finner annen løsning enn å selv gjenopprette en lovlig
situasjon, så er dette å anse som en straffbar handling.
Det ser ikke lyst ut for den lovlydige
nordmann etter dette. Dersom aktor og dommer med seg selv føler
at dette er uriktig, men likevel utfører handlingene (prosedere
og dømme) i lojalitet til systemet, i strid med lov og all fornuftig
rimelighet, så er denne systemlojaliteten de her viser totalt
misforstått, men sikkert adekvat for en "lysende" karriere
i et allerede septisk system.
Les om saken i Bergens
Tidende
Overskriften i Bergens Tidende - "Dømt
for bortføring" - er for så vidt missvisende. Kristensen
er dømt for i regelen å ha "hjemført"
barna. Dette skulle i utgangspunktet ikke være straffbart. Dersom
noen stjeler en bil, så er denne handlingen straffbar. Skulle
det vise seg at man etter gjentatte forsøk overfor politi og
domstol ikke får hjelp til å rette opp den rettsstridige
situasjonen, vil man stå overfor alternativene; enten la tyven
få bilen, eller hente bilen. Sistnevnte handling kan da i utgangspunktet
ikke være straffbar.
©
Copyright, 2001 RettsNorge