Artikler som bør leses denne uken:
”Ytringsfriheten
på fremmarsj”, Lov og Rett, nr.2,
2001, s. 67 - 100.
Artikkelen
er skrevet av høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen. Lorentzen beveger seg inn i
utviklingen av ytringsfrihetsvernet i norsk og europeisk rett. Han kommer bl.a.
inn på Høyesteretts problem med å avpasse sin lovforståelse med Den Europeiske
Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (EMD). Han tar utgangspunkt i EMK art.
10, EMD’s dynamiske utvikling i injurieretten og hvorvidt norske domstoler og
noen teoretikere (Andenæs/Bratholm) har fulgt med i utviklingen.
Lorentzen
konkluderer med at den norske injurielovgivningen ikke er tilpasset utviklingen
EMK art. 10 representerer. Videre konkluderer han med at vi i Norge står
overfor et påtrengende behov for å få oppdatert relevante juridiske
fremstillinger, og at domstolen i mellomtiden ikke bør legge til grunn
Andenæs/Bratholms, ”Spesiell strafferett”.
Av dette
følger vel også at heller ikke studentene bør legge denne fremstillingen til
grunn (red.anm).
Artikkelen
er meget nyttig lesing både for praktikere og studenter.
”Ytringsfriheten
og andre verdier”, Stud.Jur. nr.2, 2001, s. 21 – 23.
Artikkelen
er skrevet av professor dr. juris Carl August Fleischer, og er en frisk
kommentar til Johs. Andenæs’ og Anders Bratholms forståelse av
injurielovgivningen gitt i bl.a. Stud.Jur. nr. 6, 2000.
Andenæs/Bratholm
hevder med styrke at det kan kreves ”sannhetsbevis for karakteristikkers berettigelse”,
og at det er noe som heter ”en injurierende karakteristikk”. Fleischer parerer
stødig med å understreke at hvorvidt en karakteristikk er berettiget eller ei,
er et rent skjønnsspørsmål (vurderings- eller synsespørsmål), som naturlig nok
ikke kan bevises. Etter Andenæs/Bratholm vil selv de tyngste beviser kunne være
utilstrekkelige, dersom dommeren skulle få gå inn og vurdere karakteristikkens
berettigelsen (som utillatelig).
Det går
videre frem av Fleischer’s kommentar at Bratholm muligens ikke har forstått
sitt eget pensum til eksamen. Videre at Andenæs/Bratholm gjør seg skyldig i en
misforståelse ved å påstå at karakteristikken bare går fri dersom det gis
”sanne premisser for denne”. ”Hvis den faktiske påstand ikke i seg selv
overskrider injurie-terskelen etter strl §§246 og 247 (og karakteristikken ikke
endrer selve realinnholdet av det faktum som påstås å foreligge), er det
fullstendig irrelevant fra et strafferettslig synspunkt om påstanden er sann
eller usann,” uttaler Fleischer.
Artikkelen
er en krass kritikk mot tospannet Andenæs/Bratholms injurielære så vel som
deres generelle lovtolknings- og juridiske metodelære, og hvordan disse to kan
ha forårsaket betydelige misforståelser blant elevene opp gjennom årene
En
leseverdig artikkel
”Norge
– demokrati eller sosialdemokrati”, Stud.Jur. nr.2, 2001, s. 45 – 47.
Artikkelen
er skrevet av Stud.Jur. Eivind Knudsen. Han berører Arbeiderpartiet og dets
eneste eksistensmotiv; ”absolutt kontroll over landets styre og stell.” Videre
hvordan Ap gjennom hele etterkrigstiden besatte absolutt alle maktstillinger
som fantes – sentralbanksjefer, kringkastingssjefer, høyesterettsdommer osv –
for å få full kontroll. I artikkelen advarer Knudsen mot dette ”Ap-problemet”,
hvor han videre går inn på mulige løsninger; som å fjerne Arbeiderpartiet fra
enhver politisk innflytelse for flere år fremover. Dette begrunner han i ønsket
om å myke opp maktens tøyler, noe som vil skape mer demokratiske tendenser i
samfunnet. Han ønsker Ap tilbake om en fire til fem stortingsperioder, men da
med nye folk som er mer opptatt av å være folkets tjenere og representanter enn
å gi sine egne partifeller høye posisjoner.
En
leseverdig artikkel, til ettertanke for dem som fremdeles ikke har forstått
Ap’s motiver, og partiets skadevirkning på både demokratiet og samfunn
generelt.