Tilbake
til www.rettsnorge.com - lukk dette vinduet
ADVOKATER
UTEN GRENSER
Av Kåre Torbjørnsen
Omgrepet "Leger uten grenser", er kjent for dei fleste. Omgrepet
"Advokater uten grenser" er derimot ukjent. Bakgrunnen for denne
avisartikkelen er erfaring frå ei husleigesak der eg først har fått
erfare kor uheiderleg leigetakarar kan vera, og i kjølvatnet av
dette erfaringa av kor fritt ein advokat kan opptre i forhold til
motparten utan at der er klare forskrifter som set grenser for advokaten
si åtferd overfor motparten. Det er med denne bakgrunn at uttrykket
"advokater uten grenser" vart født.
ADVOKATEN
I FOKUS.
Motparten/leigebuaren si framferd er eit kapittel for seg, men den
eg ønskjer å fokusere på no er advokaten og hans rolle og framferd
i saka. Før denne saka har eg alltid trudd at advokater var personer
som var nøye med at rett og sanning vart respektert og akta høgt.
Etter denne saka har eg skjøna at dette er berre ein illusjon.
KRITIKKVERDIG
FORHOLD.
Advokaten si framferd har vore kritikkverdig på fleire måtar, komprimert
og kortfatta kan eg nemna:
· Nektar meg direkte kontakt og samtale, krev skriftleg svar frå
meg, og får det i overflod. Eg ber om svar frå han. Han vørder meg
ikkje eit ord.
· Ignorerer saksdokumenta mine idet saka vart oversendt til namsretten
· Skil ikkje mellom omgrepa påstand og fakta i eit kjæremål.
· Tilbyr forlik ved bl.a. at klienten hans er villig til å trekkja
motkravet, som på dette tidspunkt var juridisk impotent og null
verd.
· Han tolererer ikkje at eg ber han ta initiativ overfor klienten
sin for å få fortgang og framdrift i meklinga mellom oss. Advokaten
glefser etter meg i telefonen som om advokaten trur han kan kontrollere
og styre motparten ved slike ukontrollerte og udisiplinerte utbrot,-
medan det einaste han oppnår er å auke avstanden mellom oss, vanskeleggjere
meklinga og sist, men ikkje minst,- syt for at eg ytterlegare misser
respekt og vørdnad for advokatstanden.
Fortel
dette noko om denne advokaten ? Sjølvsagt, og det er ikkje noko
rosverdig.
ADVOKATEN
SI OPPGAVE.
"En
advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett." Ja så vakkert
er det sagt i pkt. 1,2 i Regler for god advokatskikk. Men kva hjelper
det med fine og vakre formuleringar i regler på papir, når ein i
sin praksis opptrer som om regelen skulle vera ukjent.
ADVOKATEN SI FRAMFERD.
Frå Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 - Advokatens opptreden
- siterer eg:
"En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten
må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets
anseelse."
For meg synes det å vera så opplagt og innlysande at denne generelle
regelen må gjelda for advokaten i alle relasjonar,- også overfor
motparten, ja kanskje spesielt der. Og ikkje minst i lys av det
fakta at i Regler for god advokatskikk er der retningsliner for
advokaten sitt forhold til
a) Klienten
b) Domstolene og offentlige myndigheter
c) Andre advokater. Men når det gjeld forholdet til motparten, er
regelverket taus som grava. I ein førespurnad til advokatforeininga
kommenterte eg difor pkt. 1.3 slik: "Dette gjeld sjølvsagt i høve
til alle partar, også motparten. Men regelen er så rund og generell
at den er sikkert lett å undra seg."
La
oss så sjå på svaret frå advokatforeininga:
"Som
De selv påpeker er forholdet til motparten ikke omtalt i Regler
for god advokatskikk. Den generelle regel i pkt 1.3 vil kunne
omfatte dette forhold, (utheving gjort av meg) men skal også
være oppmerksom på pkt. 1.2"
Med andre ord: Advokaten er i forholdet til motparten slett ikkje
forplikta til alltid å opptre sakleg og korrekt. Kva som skal avgjera
om pkt. 1.3 skal omfatte forholdet til motparten eller ikkje, seiest
det ikkje noko om. Det ville ikkje forundra meg om det er overlate
til advokaten sitt humør og lynne. Kan det tenkjast eit meira grenselaust
tilhøve ?
KVIFOR GRENSELAUS OVERFOR MOTPARTEN ?
Ovannemnde spørsmål hadde eg gjerne sett at advokatforeininga hadde
sagt noko om. Ei privat førespurnad gav berre eit unnvikande svar.
Tør advokatforeininga ikkje å uttale seg ? Er det for følsamt ?
I eit forhold der det ikkje er grenser, vil overtramp lett forekoma.
Berre grenser som både er erkjent og påvist vil kunna verta respektert.
Slik er det i alle forhold i livet,- også i forholdet mellom
ein advokat og motparten hans. Men her har advokatforeininga fastsett
at der skal ikkje vera noko grense.
Eg utfordrar advokatforeininga å koma med eit innspel der dei
gjer greie for kvifor dei vil ha det slik.