Leger
må etterforskes - dommere går fri
Riksadvokat
Tor-Aksel Busch gir i en uttalelse til Aftenposten av 11 mai
2000 klart uttrykk for at leger ikke må tro at de kan stå
utenfor det norske rettsvesen. Legene må finne seg i å
bli etterforsket hvis det er aktuelt, sier han til Aftenposten.
Videre sier han at "…det er ikke slik at de som yrkesgruppe
kan stå utenfor det norske rettsapparat."
av
Herman J Berge
En er naturligvis enig
i hans uttalelser, men en må jo spørre seg hvordan han
ser på spørsmålet mht sin egen yrkesgruppe, nærmere
bestemt dommerne? Her har riksadvokaten et diametralt motsatt syn.
Les hans brev
Bjørn
Kolle, Brevik, ble gjennom en lagmannsrettsavgjørelse
klart frastjålet bortimot 60% av sin eiendom. Dette ble
gjort til tross for klare beviser på at eiendommen virkelig
var hans. Bl.a. var hevdsfristen løpt ut 19 år før
naboen omsider så seg behaget med å protestere. Det
var heller intet galt mht hevdingen av den omtvistede del av
eiendommen.
Dommen
til lagdommer Christensen er "noe kort": "Lagmannsrettens
flertall er kommet til samme resultat som jordskifteretten, og
slutter seg til jordskifterettens domsgrunner."
Det var
det hele. Mer hadde faktisk ikke lagmannsretten på hjerte.
Kan man stole på at saken har fått en rettferdig
prøvelse i tre rettsinstanser? Neppe. Kan man stole på
at dommeren har utøvet sitt embete og forstått loven,
slik det fordres? Ikke etter å ha lest dommene.
Bjørn
Kolle har av disse grunner forsøkt å reise straffesak
mot den omtalte dommer for overtredelse av bl.a straffelovens
§§ 110, 120, 123 og 325, en overtredelse som førte
til at han ble fratatt over halvparten av den eiendom han og
hans familie hadde hatt i sitt eie siden like etter krigen. I
den forbindelse har Riksadvokaten gitt en generell uttalelse
mht spørsmål om det i det hele tatt kan reises sak
mot en dommer.
Brevet er klart og generelt. Riksadvokaten
vil - i en slik situasjon - aldri følge opp en anmeldelse mot
en dommer.
En kan
da spørre seg om dommere i Norge i dag har strafferettslig
immunitet. I følge riksadvokaten kan altså en dommer
tillate seg å gjøre (eller unnlate) nærmest
hva som helst i sin administrasjon, uten å løpe
noen som helst risiko for å bli etterforsket eller straffeforfulgt
for rettsstridige handlinger.
Dette
er vel en gal vei å gå. Dess mer frihet en dommer
har, dess dårligere jobb gjør han. Han er bare et
menneske. Og mennesker behøver incitamenter. Har man intet
kontrollorgan, slik man har bl.a. i USA, vil dommeren naturlig
nok slappe mer av, hvorpå ansvarsfølelsen gradvis
dovner bort.
I en samtale
med en dommer i Bergen byrett uttalte jeg at det muligens var
oppstått et habilitetsproblem med en av skifterettens bobestyrere.
Svaret var klart: "Det er utelukket. Vi har ikke slike problemer.
Dessuten må du huske på at bobestyrerne er jurister."
Svaret
er betegnende for standen. Man går rundt og lever i den
tro at etter noen år på universitetet, så har
den mest solide integritet og objektivitet forplantet seg i ryggmargen.
En kan vel ikke en gang kalle dette for arroganse. Dommeren trodde
jo bent frem på sin egen påstand.
Vi må
innse at dommere, som andre, kan gjøre feil. Ikke bare
vi, men dommerne må også innse dette.
Riksadvokaten
erkjenner ikke dette når han skriver; "…det er
liten tvil om at anmeldelsen er et direkte resultat av at klager
ikke fikk medhold i lagmannsretten og heller ikke nådde
frem i rettsmiddelomgangen. I en slik situasjon kan ikke den
part som er uenig i dommen oppnå en ny "prøving"
eller tvinge frem et annet resultat ved å pretendere at
rettens medlemmer har begått noe straffbart."
Det er
ikke heldig å ha så god tro på systemet, slik
riksadvokaten har. For vi vet jo alle at det nettopp er slike
holdninger som fører til justismord. Selv om en sak har
vært igjennom alle rettsinstanser, så har den ikke
av den grunn nødvendigvis fått en ordentlig prøving.
Her har man et hav av eksempler på rettsfornektelser.
En stiller
seg altså undrende og meget betenkt til riksadvokatens
skarpe holdning mht til dommerne, i forhold til hans meget bastante
og motsatte uttalelser hva gjelder leger.
|