Statsadvokat
etterforskes for dokumentfalsk
04.03.98
Randi Gabrielsen, nylig konstituert statsadvokat i Hordaland, er
under etterforskning av politiets særskilte etterforskningsorgan,
SEFO. Til tross for etterforskningen mot henne, og angivelig uten
at justisdepartementet er klar over forholdet, blir hun av departementet
konstituert som statsadvokat
Av Herman J. Berge
Ny omstridt
statsadvokat i Hordaland
Tidligere politiinspektør Randi Gabrielsen, ble forrige uke
konstituert som statsadvokat ved Hordaland statsadvokatembete. Hun
har siden januar vært under etterforskning for dokumentmanipulasjon
og dokumentforfalskning. De særskilte etterforskningsorgan,
SEFO, forestår etterforskningen.
Påtaleinstruksen sier at SEFO skal, etter å ha klarlagt
saken tilstrekkelig, avgi sin innstilling til statsadvokaten om hvordan
påtalespørsmålet skal avgjøres. Statsadvokaten
avgjør påtalespørsmålet på grunnlag
av innstillingen fra SEFO.
I etterforskningssaken mot tidligere politiinspektør, nå
konstituert statsadvokat, Randi Gabrielsen, så er det statsadvokaten
i Hordaland som er påtaleansvarlig. Når så Gabrielsen
selv blir konstituert som statsadvokat ved Hordaland, skal det ikke
megen forstand til for å konkludere med at det absolutt ikke
er en heldig løsning riksadvokaten har her har valgt, når
han i regelen putter en person som er under etterforsking, inn i en
stilling som påtalemedansvarlig for resultatet av etterforskningen
av henne selv.
Siren-saken
Helge Elvebakk har tydeligvis truffet et ømt punkt hos politiet
i Bergen. Han har i flere år hevdet at det er andre motiver
enn de politiet forfekter, som ligger bak det s.k. Siren-drapet i
Bergen i 1984, hvor Siren (Elvebakk's svigerinne) ble myrdet og murt
inn i et kjellergulv. Mordet ble etter politiets mening utført
av Siren's mann, og motivet var også etter politiets mening,
krangel og sjalusi. Elvebakk hevder noe annet, men vil foreløpig
ikke gå ut med de virkelige motiver bak drapet.
Politiprovokasjon
Politiet prøver å stikke kjepper i julene for Elvebakk.
En av metodene er å provosere han til å utføre
ulovlige handlinger. Tidligere politiinspektør Randi Gabrielsen's
eller hennes underordnede's dokumentmanipulering bygger sterkt oppunder
Elvebakk's påstanden om provokasjoner fra politiets side. Når
riksadvokaten nå innstiller den person som høyst sannsynlig
står bak dokumentforfalskningen, tar han samtidig i høyeste
grad det standpunkt, før SEFO har kommet med sitt resultat,
at Gabrielsen ikke har utført forfalskningen og at hun heller
ikke har ansvar for slik forfalskning. Samtidig kompliserer og hindrer
riksadvokaten etterforskningen og setter hele påtalemaktens
troverdighet på spill, ved å konstituere en person som
er under etterforskning. Enn verre blir det at Gabrielsen ved en slik
ansettelse blir overordnet det organ som etterforsker henne selv.
Departementet
visste ikke
RettsNorge tok kontakt med saksbehandler og rådgiver, Sigmund
R. Stenbekk i Justisdepartementets politiavdeling for å få
svar på om det er forsvarlig å konstituere en statsadvokat
som er under etterforskning for grovt lovbrudd. Stenbekk var ikke
klar over at Gabrielsen var under etterforskning. "-Men selv
om vi ikke visste dette, så hadde vi nok oppdaget forholdet
siden konstitueringsperioden er på to måneder." Stenbekk
ønsket ikke å kommentere det forhold at Gabrielsen ved
å bli statsadvokat i Hordaland samtidig blir overordnet det
SEFO-organ som forestår etterforskningen av henne selv.
Privatetterforsker
Tore Sandberg's analyse
Noen timer etter at riksadvokaten hadde levert sin innstilling vedrørende
Gabrielsen's søknad om jobb som statsadvokat, den 12 februar
1998, fakser Privatetterforsker Tore Sandberg en analyse over til
riksadvokaten, en analyse som klart viser at Gabrielsen eller hennes
underordnede har forfalsket et sentralt dokument. Postjournalen til
departementet viser også aktivitet mellom riksadvokaten og departementet,
noen dokumenter er sågar unntatt offentligheten. Det er da meget
underlig når saksbehandleren for ansettelsen to uker etter at
analysen foreligger, ikke kjenner til dette alvorlige forhold.
Hva konkluderer
du med i din analyse?
-Jeg konkluderer med at Randi Gabrielsen i svar til hr.adv. Atle Heljesen's
(Helge Elvebakk's forsvarer) brev av 27.03.97, snakker usant når
hun skriver at det aldri har vært noen promillesak mot NN. Gabrielsen
understreker i dette brevet at politiet har iverksatt undersøkelser,
og ikke funnet noe som kan lede en til å tro at det skulle foreligge
slik promillesak. Grunnlaget for dette forhold, er at NN er en av
fire personer som pågripes i 1996, hvor det i politiets egen
gjerningsbeskrivelse klart står promillekjøring med motorvogn.
Denne delen av gjerningsbeskrivelsen er senere dekket over med korrekturlakk.
-Når det viser seg at det likevel var en sak på NN, og
Randi Gabrielsen skriftlig sier at hun ikke fant saken fordi personnummeret
var skrevet feil, så er dette svært lite troverdig for
en som vil kalle seg politietterforsker, da denne saken med letthet
ble funnet ved å søke på vedkommendes etternavn.
| Antatt
provokasjon fra politiets side for å svekke Elvebakks troverdighet
i forbindelse med hans etterforskning i Siren-saken: Sannsynlig
handel mellom politiet og NN's mor. NN's mor provoserer Elvebakk
mot at NN slipper promilledom, derfor korrekturlakk (Red.anm.) |
Har riksadvokaten
kommentert din analyse?
-I mitt brev til riksadvokaten ber jeg om at analysen og straffesaksdokumentene
i saken til NN, blir gjort tilgjengelig for SEFO enheten i Møre
og Romsdal. Jeg påpeker i brevet at det er tilsvarende tildekking
i saken knyttet til min anmeldelse av tre statsadvokater i Nord Norge.
Riksadvokaten har oversendt analysen i Bergensaken til SEFO Møre
og Romsdal, og har gitt uttrykk for at SEFO enheten selv får
ta standpunkt til om de vil innhente straffesaksdokumentene fra Bergen.
Har du fått
reaksjoner på din analyse?
-Jeg har ikke fått noen formell reaksjon, men jeg er kjent med
at representanter fra Stortingets justiskomite vil ta kontakt med
justisministeren i saken.
Ekspedisjonssjef
i Justisdepartementet, Vidar Refvik
RettsNorge kontaktet ekspedisjonssjef Vidar Refvik i Justisdepartementet,
og reiste samme spørsmålsstilling; var det forsvarlig
å konstituerer en person som er under etterforskning for dokumentmanipulering?
-Det kommer helt an på hva hun etterforskes for. -Hun etterforskes
for dokumentmanipulering og dokumentforfalskning. -Vel, det kommer
helt an på hvem som anmelder, omstendighetene rundt forholdet,
og hvorfor anmeldelsen er kommet inn. Fra tid til annen kommer det
jo inn anmeldelser grunnet i ren sjikane. Men jeg kjenner dessverre
ikke saken godt nok. Jeg har ikke sett saksdokumentene, og kjenner
derved ikke saken i detalj.
Det viser seg altså at heller ikke Refvik kjenner saken særlig
godt, og når vi spør om dette ikke er et problem for
rettssikkerheten og troverdigheten til påtalemakten, blir vi
henvist til å snakke med riksadvokaten. Stats- og riksadvokaten
på sin side er "...overhodet ikke interessert i å
bevege seg ut på slike filosofiske betraktninger."
Hverken stats- , riksadvokat eller justisdepartement er altså
interessert i å svare på et slikt opplagt spørsmål
som nødvendigvis må dukke opp all den tid man ansetter
en person som står under etterforskning for grovt brudd på
loven. Enn verre blir det når den nyansatte blir overordnet
det organ som etterforsker henne.
Hvem har ansvaret
for riksadvokatens innstilling?
Det er riksadvokaten som innstiller søkere til arbeid hos påtalemakten.
Dermed er det riksadvokaten som må foreta nødvendig undersøkelse
om det foreligger momenter som kan avgjøre om personen er skikket
eller ei. Departementet står kun for konstitusjonen. Når
vi da forelegger forholdet for riksadvokatfullmektig Kjerstin Kvande
(riksadvokaten ble spurt om å la seg intervjue, men lot til
å mene at fullmektigen skulle svare på dette spørsmålet.
Assisterende riksadvokat ønsket ikke å kommentere saken,
siden han er nyansatt), fikk vi til svar at hun overhodet ikke hadde
kompetanse til å svare på slike spørsmål.
Vi måtte eventuelt henvende oss til departementet for å
få slike svar.
Det RettsNorge kan konkludere med, er at ingen av partene vil ta noe
som helst ansvar for denne omstridte konstitusjonen.
En ting er rimelig klart. Det må nå oppnevnes et etterforskningsorgan
fra et annet statsadvokatembete. Organet i Hordaland kan ikke være
habilt, noe også ekspedisjonssjef Refvik antok ville være
riktig: "-Jeg antar at riksadvokaten da oppnevner et annet statsadvokatembete
som settestatsadvokat, enn Hordaland." Uten at Refvik var klar
over forholdet, viser det seg at riksadvokaten allerede har avgjort
at det ikke skal oppnevnes noe settestatsadvokat.
Saken bør får etterspill.
Etter at artikkelen
kom på nettet, ble det oppnevnt et settestatsadvokatembete.
RN
|