Hokland-saken
Det er innkalt til forberedende rettsmøte i Trondheim byrett den 16
oktober 2000, hvor retten skal behandle en meget spesiell straffesak
som tidligere sjef for Dikema Industri A/S sitt salgskontor i
Trondheim, Kurt Hokland, har reist mot tre lagdommere.
Lagdommerne Ivar Oftedal, Odd
Nørstebø og herredsrettsdommer Lars E. Frisvold er anklaget
for rettsstridig atferd og grov uforstand i tjenesten i forbindelse
med en lagmannsrettssak i Frostating i 1998. Det som angripes er dommernes
handlinger, som gjenspeiles i dommen.
Ivar Oftedal er fra før kjent som
politimesteren i Trondheim som ikke kunne behandle personalsaker. Til
tross for denne straffesaken mot Oftedal - som nettopp har sin opprinnelse
i en personalsak - ble Oftedal tidligere i sommer utnevnt til ny justitiarius
i Kristiansand byrett. En slik ansettelse øker ikke tilliten til systemet.
Opptakten til saken
Saken springer ut av et forhold fra 1996 da Kurt Hokland ble avskjediget
som sjef for Dikema Industri A/S sitt salgskontor i Trondheim. Hokland
reiste sak om urettmessig avskjedigelse, og vant klart i byretten. Lagmannsretten
kom til en diametralt motsatt konklusjon, en konklusjon og dom som er
kraftig imøtegått i en artikkel
i RettsNorge. Anken nådde ikke frem til Høyesterett, da det kun er saker
som dommerne i Høyesterett måtte finne å være tvilsomme og av rettsskapende
art som blir antatt.
Kjernen i det som Trondheim Byrett skal
behandle, er i første omgang om saken i det hele tatt vil bli fremmet.
Dernest; hvorvidt den foreliggende dom - som følge av dommernes bevisste
arbeid - har feil og mangler som fratar Hokland rettsmidler (anke, gjenopptakelse
etc). Slik Lagmannsrettens dom er skrevet, er det bl.a. umulig å få
klarhet i hvilken rettslig standard dommernes slutning baseres på. Dommen
er ikke i tråd med Tvistemålslovens (§144,
nr.4) krav om at saksforholdet som dommeren finner bevist, og som
han bygger sin avgjørelse på, skal angis bestemt og uttømmende.
Straffesak - eneste kvalitetssikringsverktøy
Med hensyn til det rettslige spørsmålet; hva blir konsekvensen når en
dommer (bevisst) gjør en straffbar handling i sitt virke som embetsmann?,
så viser det seg at den fornærmede ikke har annen mulighet enn å forfølge
dommeren strafferettslig.
Riksadvokaten har nemlig på generelt grunnlag
uttalt at saker mot dommere
aldri vil bli etterforsket. Han forutsetter altså at dommere er feilfri,
og går ut fra at enhver liknende straffesak kun er et fordekket forsøk
på å få gjenopptatt den sivile saken. I og for seg er det jo riktig
at man ønsker saken gjenopptatt, men begrunnelsen er gal. Gjenopptakelse
kreves rett og slett fordi man ikke har fått gjennomført en rettferdig
rettergang, hvilket et hvert menneske har krav på.
I så måte er det interessant å registrere
at den eneste reelle muligheten for å opprettholde en viss kvalitetssikring
i domstolen på, altså blir å forfølge dommerne strafferettslig. Det
gjenstår da å se om Trondheim byrett henviser saken til
behandling.
©
Copyright, 2000 RettsNorge
